Hverdag

Hva skal jeg egentlig si…

Spread the love

Du skjønner, det er ikke mye hjerte mitt har lyst å si til så mange der ute for tiden..

Det er heller ikke bloggingen som jeg blir dratt mot engang for tiden. Jeg kjenner jeg har virkelig lyst å satse på video, satse på å komme meg ut der ute. Men så har bloggingen blitt en slags rutine. En foreløpig ren hobby og det er jo med denne jeg har kommet hit jeg er nå i dag. Så TAKK TAKK TAKK!! 

Men likevel, jeg er lei min egen stemme i tillegg. Jeg har lyst å være stille, høre etter..

Kjenner jeg trenger å trekke meg litt tilbake. Så det blir nå greit med høstferie. Skulle bare ønske du kunne blitt med.. neste gang kanskje…

Nå faller heldigvis bladene for fult her i gården. Så det blir mer gårdsarbeid. Så jeg får nok med frisk luft da. Og haug av tid til ikke høre meg selv prate eller tenke for den saks skyld..



Jeg liker å tenke da, sunne gode tanker, jeg har lært meg hva som drar meg ned og hva som drar meg opp. Men ja ikke at jeg går på femmer hele tiden, og alltid klarer å holde meg alltid i balanse.

Nope, jeg er nok like menneskelig som deg.. Selvom jeg sanser mer enn de aller fleste, så er jeg likevel helt menneskelig med mine opp og nedturer.

Men ja nå går jeg bare rundt og har deilig teit smil rundt kjeften. Det er så deilig altså, bare smile

Ute er det grått og det regner, vi har nok engang vært hos mamman min og spiste middag. Begynner å bli bortskjemt gitt..

Men jeg er så lei av å lage mat selv, jeg gleder meg til å oppleve å ha en mann som lager mat i hus. Jeg lurer på hvordan det føles egentlig..
Men ja middag spiser vi da hverdag, AD krever varmt mat hverdag.

Lurer på om jeg skal bestille matkasse. Har du noen du vil anbefale?



Vi går så i deilig tid i møte, jeg kjenner energien er oppløftet allerede. Vi rir nå i rolige deilige bølger, så er det viktig da å velge sine tanker.

Selvom jeg daglig minner meg selv på å velge kjærlighet framover alt annet

Det å være traumatisert menneske i utvikling, er 24/7 jobb for å si det slik som det føles. Men jeg nyter nå denne “galskapen”. Synes det er mye bedre å drive med selvutvikling.
Lære noe nytt hverdag som går, enn å tenke destruktive tanker om meg selv og andre.


Så jeg har jo de motivasjons videoene jeg virkelig har lyst å lage, men kanskje det er ikke tid for det. Jeg trenger å lære meg tålmodighet, men ja kanskje noen dager fri fra bloggingen vil sette alt på plass. Jeg vet ikke..

Åhh som jeg går rundt og dagdrømmer nok engang igjen. Det å gi seg selv lov til å akkurat dette nok engang. Det har tatt all mine styrke bare så du vet det..

Men slik som jeg har forstått det, sies det, Du vet det er riktig vei, når det skremmer deg og du synes det er spennende.
Så jeg tenker siden dette både skremmer meg og jeg er jævlig spent. Så da er det bare å følge hjerte der den er ment ..

Hva tenker du?



Akkurat nå har jeg bare lyst å logge av og befinne meg i lang borte i en eller annen bort gjemt strand, ligge der og bare kjenne vinden blåse litt på huden min.
Lyst å føle deg og kjenne deg, smake deg. Mens jeg slikker samtidig solen..

Men ja, virkeligheten sier at jeg må brette ca 10 tonn med klær. Pakke til turen på mandag, først må jeg finne kofferten min da.

Også må jeg rydde gangen, jeg vil ikke komme tilbake til dette. Men fram til det. Kan jeg vel bare ligge litt her og bare nyte at jeg har det deilig akkurat her og nå, selvom jeg ønsker å ha dine armer rundt meg..

Du.. lag deg selv en fantastisk deilig helg. Ta vare på dem du har kjær og bare smil til verden. Du skjønner du vet aldri hvem som vil falle for akkurat ditt smil der ute..

— Tuddelidu —













This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.