Følelsetanker

Å bli revet med..

Spread the love

Jeg har fått reflektert endel siste tiden, jeg har lært å gi slipp på endel av gamle meg. Endel av meg, noe nytt har satt seg inn. Noe mer stødig har tatt plass. Jeg trenger å balansere det nye i meg. Til å rett og slett finne ut av hva som er det nye meg..

Jeg fant ut, altså det å jage etter noe har aldri gitt noe frukt. Å gå Kun dypt inn i bare å prøve manifestere ting i livet, vil gjør at en mister rett og slett lysten på å leve. For en vil ikke lenger være oppmerksom på det en har fra før av engang.

Å riste av seg litt og slutte å bli besatt av at økonomien skal bli i orden. Altså nå snakker jeg bokstavlig talt om økonomi og ikke annet. Jeg vet mange av mine kjære leser her, og ting jeg skriver trenger ikke alltid å ha dypere mening enn det som står.. peace and lots of love <3

Selvom noen ganger så vil den rette personen skjønne hva jeg skriver om da.. Men any way, som oftes er det som sagt ikke noe dypere mening..

Ja hvor var jeg? Ja å bli omtrendt oppslukt i en tanke uansett hva det er. Om at økonomien skal ordne seg, altså det er sunt å manifestere, men å gi slipp for å puste og leke. For å se på det livet en har, for å skape minner der en er. Dagene kommer ikke i reprise, vi trenger å sette mer pris på øyeblikkene.

Altså det er helt utrolig, vi er i 2019 og enda har vi ledere der ute som ikke står for det som er de viktigste tingene her i livet. Jeg har tenkt mye på politikk også, men det kan jeg egentlig ta annen gang kjenner jeg.

På et eller annet vis vil ting alltid ordne seg, altså en kommer ikke så langt, for så være velsignet med ALT som er. For så bli kastet bakover. Så sant en ikke gjør noe som helst for å endre situasjonen da så klart. Jeg er humle, jeg er takknemlig, jeg kjenner meg salig. Og er kjempe klar for MYE MER!



Denne reisen, sammen med alle dere der ute, jeg er så takknemlig for hvordan alt har utviklet seg. Jeg er så glad for alle de menneskene som er i reisen vår nå og håper fortsatt flere dukker opp etterhvert.

Jeg har fått beskjed om å skrive litt om frykt. Altså nå er det ingen tid for frykt. Frykt har ingen plass der vi vibrerer. Frykt er lavenergi tilstand. Frykt hemmer en og får en til å miste kontakt med seg selv og sine.

Vi er virkelig alle mennesker og gjør ting som føles rett for oss der og da, det er slikt vi lærer. Noen ganger tar vi ikke helt de beste valgene. Men hvem av oss har rett til å dømme hverandre? Så sant det er ikke noe kriminelt da. Det er ikke det jeg skriver om her…

Å frykte det mørke for så beundre det lyset. Det gir ingen balanse. Vi er yin og yang, vi trenger å elske hele oss, det mørke og det lyset. For så nettopp kunne elske annet menneske likedan.
Hvis ikke så vil vi bare møte refleksjon av oss selv for så bli skremt og dra vårt vei.

Vi mennesker er ALT. Vi er alle galne på hvert vårt måte. Vi har alle en slags greie. Så ingen av oss er perfekt. Om vi aksepterte oss selv, for så akseptere andre for det vi er, enn å prøve å endre på hverandre til noe annet. Eller overbevise hverandre hvem sin måte er mest rett.

Det finnes vel kanskje ikke noe rett eller gal måte å gjøre ting på, men bare din og min måte. Vi alle gjør ting på hvert vårt måte uten at det trenger å være en slags big deal. Ikke sant?


Å leve med frykt gjør at en krymper, en går med bøyd hodet. En blir så fastslått i situasjoner. Jeg driver og jobber med å gi slipp på frykten. Ta i mot universal kjærlighet. Jeg føler meg meg alt mulig egentlig.

Noe berg og dal bane. Mest på topp, og mye kjærlighet. Selvom jeg skjelver noen ganger, klasker meg selv på pannen og ønsker jo aller helst å være lady også, og så klart roe ned litt min jaktinstinkt, men jeg er nå som jeg er. Jeg har det bare i meg.

Jeg tenker jeg går for kjærlighet jeg. Enn å bli møtt der hvor frykt herjer. Jeg er stolt av meg selv.

Jeg kan være krav stor og pirke på meg selv om jeg vil. Men jeg velger heller å være stolt over at jeg lærer hver dag som går mer og mer om meg selv og mine rundt meg. Det å stå i sin sannhet selvom ting er slik som det er egentlig. Det å minne seg selv på hvor velsignet en er, det gir en helt ny måte å tenke på. Det blir flow rett og slett av mer velsignelser som daler ned. Ydmyk tusen takk til Universet og menneskene rundt oss for ALT!

Jeg er så ydmyk og takknemlig for alle tegn som har blitt vist meg i de siste 6 måneder. Men ja vi har tendens til å bli sånn tegn junkie også. Så jeg prøver å legge det i fra meg sånn inni mellom. Heller bare la det komme naturlig tegn når det trengs. Men så kan en bli fort revet med og ser litt vel mye etter tegn til tider. Tror vi har alle vært innom der. Det er virkelig deilig å være menneske dere.


Tenk all den spenningen vi har hver dag om vi er velsignet da så klart med ny dag å leve på. Drama som vi bestemmer helt selv hvordan det skal gå og bli.  Så klart ikke alt da. Vi kan ikke kontrollere andre sin adferd eller naturen. Eneste personen vi har kontroll over er oss selv. Hvordan vi velger å reagere i visse situasjoner. Alt etter som hvor vi er akkurat der og da i vårt bevissthet.

Jeg tenker det er godt likevel å kjenne seg så alt mulig, alt i fra topp til å ha lyst å gjemme meg under dyna litt og ta pause fra hele verden.

Jeg har valgt heller å få det trent, altså helt i begynnelse stadig så klart, og merker veldig godt at jeg har vært utenfor trening litt for lenge. Men jeg har trent mye mer enn hva jeg har gjort siste 4 år. Jeg gjør dette for jeg har lyst, ikke for jeg ønsker å gjøre meg klar for en ny mann i mitt liv. Nei kjenner jeg er ikke der enda helt. Vennskap, lange deilige prate JA, men kjærester eh nei not yet.

Selvom ja jeg er snart sår av å ha hatt deilig alenetid for meg selv siste tiden. Men jeezez det har aldri før føltes så godt som nå, dessuten god trening da. haha Sånn vi later som at dette har jeg ikke skrevet her..

Selvom ja jeg har Barbert Meg mangt ganger og tenkt at NÅ skal det skje ett eller annet. Men så ble det skuffelse.
-Gutter dere vet at En enhjørning dør når jenter Barberer seg Helt og det ikke blir noe? Altså når en er i forhold så klart, men når jenter er singel og det ikke blir noe pga sin egen kravstorhet, så da gjelder dette ikke selv klart. Så pust ut dere som liker enhjørninger.. 😉

Jaja utenom det da, så var jeg til å med lang tur i skogen, gikk zikkzakk, langt overalt, for så klarte å finne veien hjem igjen. Jeg klarer ikke engang å gå meg vill ute i skogen! Tenk det, for å si det slik, det har vært leteaksjon til å med etter meg. Jeg var på tv2 nyhetene, uten selv være vitende engang om dette.
Men det har heller aldri skjedd. Jeg nevner det sikkert ikke igjen før jeg prater med barnebarna, eller min kjæreste engang ..tror jeg haha


Fantastisk! Godt å kjenne at en er på riktig spor i livet. Selvom noen ganger panikken tar meg, mindre enn før da. Det er jo bra.

Jeg driver og kaster mer og mer skinn i fra meg, altså det gamle meg, hva enn det var. Det som jeg ikke ønsker å ta med meg videre. Det jeg er ferdig vokst i fra, hvem jeg ønsker å være, verdiene mine, ting jeg står for! Likevel fortsatt være leken og seg selv.


Jeg ønsker å være der ting søker meg, jeg ønsker å stå i min sannhet og tenke at det som er godt for meg er i mitt liv nå. Jeg står riktig og stådig, jeg føler meg mer og mer fantastisk for hver dag som går.

Jeg tenker om vi går der kroppen vår søker oss og viser vei. Så kommer vi veldig langt. Om vi bare har tillit til oss selv, og høre på oss selv. Enn all støy fra andre.
Vi er alle så flinke til å vite hvordan vi ville ha reagert i så mange situasjoner. Men det er ikke alltid så at vi reagerer virkelig på den måten når vi først havner i samme situasjon.

Så jeg tenker det som er ment for meg gir ikke slipp på meg & vise versa, så trenger jeg å ta med meg min magefølelse og bare ha tillit til tiden.

Jeg trenger ikke å presse fram noe som helst, selvom jeg er som jeg er.

Jeg trenger ikke å gjemme meg bort, for jeg er 40 år og barnlig, jeg er kjærlig, jeg ser godhet, jeg står for ROS og anerkjennelse. Jeg står for RETTFERDIGHET! Jeg står for Fred. Jeg står for takknemlighet. Jeg står for Kjærlighet.

Når jeg kan føle meg trygg i min gode skinn, så har jeg så mye mer i koppen min til å dele. Når jeg aksepterer meg selv mer, aksepterer jeg også andre mer for det dem er. Deilig sirkel å starte, tenker jeg da.

Retter ryggen, løfter brystkassen opp. Ser lyst med flammer i blikket på framtiden.

Å gi slipp å vite at det som er ment for deg, kommer til deg. Det som er ment for deg gir ikke slipp på deg helt uten videre. Ikke ta alt så personlig, men heller støtte hverandre i denne livets reise.

Vi er alle i samme båt, vi går alle samme vei any way, så la oss heller være der for hverandre og være gode med hverandre, ønske hverandre godt. Ville hverandre godt. Se det gode i hverandre.


-Måtte vi alle alltid være sterk nok til å velge Kjærlighet.. <3

Lag deg selv en deilig tid, hvor du har fokus på godt og glede. Selvom det regner, så kan vi likevel finne fram vårt smil og dele den videre. :-))

http://www.essanteorganics.com/azadeh