Filosofere

På jakt etter sannheten

Spread the love

I begynnelsen av året startet jeg med ønske om å «jakte» etter sannheten. Det føltes som jakt også, ikke at jeg har jaktet på dyr noen gang med hagle, har jaktet med kamera da. Men har jaktet endel på sopp og steiner gitt. En får tunnelsyn når en er på jakt gitt. Meditasjon fra annen verden. 

Det har føltes som jakt også til tider, ikke at jeg viste hva jeg helt drev å jaktet på. Inni mellom å være søkende, følte jeg ble revet vekk i fra min egen sannhet og alt annet som har gjort meg til meg..

Jeg slikket sårene mine og tok salt på om hverandre føltes det som.
Jeg ropte som en liten unge og ville ha oppmerksomhet. Jeg gjorde opprør mot hele meg og alt, krevde en sannhet.

Inni mellom der igjen, så roet ting seg ned. Eller jeg roet meg ned. Roma ble ikke bygd på en dag. Det tok litt tid til å skjønne at jeg også er bare menneske som gjør så godt jeg kan. Jeg trenger tid jeg også, som alt annet.

Søke etter sannheten har tatt meg nesten bort fra alt som var sant i mitt liv. Har etterlat meg enda mer forvirret over hvem jeg er. Hva som er mening med mitt liv.

I søken etter sannhet fant jeg teorier over mange andre tenkere der ute. Deres tanker og deres verden, deres sannhet.

Forvirret vandret jeg lenge og lurte på samme tingen om igjen og igjen Hvem er jeg?
Hva er min sannhet?
Hva er mening med mitt liv her på denne jorden?
Hva er mening med livet?

Jo mer jeg ga etter min fortid. Jo mer jeg tok fram mine smerter, satt med dem og til slutt gitt slipp på dem, jo mer har jeg fått kontroll på hjernen. Altså det å ta tilbake kontroll på sin hjerne og tanker, har fått meg til å føle jeg kan ha kontroll over hva som helst nå. Bare jeg har kontroll over min egen hodet!

Så nå halvveis i reisen, har jeg kommet fram til. Å stå oppreist i min egen sannhet er mye mer riktigere for meg, enn å jakte på noe som helst.

Å være tro med med meg selv og mine verdier, de tingene jeg har troa på gjør meg mer stødig enn å leve etter andre sin sannhet.

Det å være meg selv på godt og vondt, og vite jeg er Unik, men likevel som alle andre. Vi er alle En og Det samme. Selvom det har vært folk der jeg har hatt lyst til å slå ned. Men har valgt å meditere eller gjøre annet istedenfor.

Det å ha hatt muligheten til å knuse mange, men likevel snu seg vekk, velge heller å Stråle.

Stråle for det har fått meg til å føle meg levende. Ikke for jeg ønsker å bevise noe som helst for noen. Eller være en slags trussel. Jeg stråler for jeg ønsker å være den Jeg Er!

Det å akseptere meg selv for det jeg er, uten å trenge å være redd for å ha egne meninger. Akesptere meg selv for hverdag som går, jo mer aksept jeg viser meg selv, jo mer klarer jeg å Stå Rett i Min Sannhet.

Å være sannhetssøkende har vært litt av en reise gitt, det har lært meg at jeg trenger å være tro, god med meg selv, det har lært meg å være min egen bestevenn, min egen rådgiver. Å følge hjerte mitt, der den banker mest.

Selvom andre til tider ikke ser mening med mine valg. Viktgiste er jeg finner mening med mine valg når tiden er inne for det.

Det viktigste er at jeg har kontroll på min hjerne og mine tanker. Det viktigste er for meg å si:

Fuck it, jeg er den Jeg Er. Jeg er i stadig utvikling. Jeg er enkel komplisert menneske med mine ting som jeg driver å jobbe med. Jeg snubler, blør noen ganger, for så reiser meg.
Jeg har valgt å leve å være tro med meg selv og ta vare på Moder Jorden!
Jeg velger å være grei, men det står ikke idiot på pannen min heller.
Jeg er menneske med følelser..

Vi trenger ikke å være enig om alt mulig rart, vi kan likevel vise forståelse og empati til hverandre. Livet er ikke noe konkurranse om den sterkeste skal vinne.

Jeg er her for å lære om å Elske, for så bli Elsket tilbake. Jeg er her for å lære for å vise vei. Jeg er her for å være en elev en lærer. Jeg er her for å lære om at Kjærlighet er eneste riktige.


«Todays Mantra»

«I’m standing in my truth

Lag deg selv en deilig følelse-oppløftende søndag.. <3