• Følelsetanker

    Søker jobb!

    Nå blottlegger jeg sjelen min her på bloggen nok engang, det er faktisk en stund siden nå. Jeg har trengt å herdet meg, samtidig ta vare på mine nærmeste forhold. Det er jo pga mine nærmeste jeg står her nå i dag med ryggen rett opp og kan være stolt og ydmyk samtidig av meg selv.

    Men nå har jeg virkelig fått nok, jeg ønsker ikke å bytte navn igjen til Anette Seland for å få meg jobb. Jeg skiftet navn da jeg var 18 år, kun for å få meg jobb. Merkelig nok alt ordnet seg da jeg het Anette Seland.

    Hvor enn jeg var, da var jeg Anette. Anette med norsk navn. Jeg fikk til å med jobb samme plassen som jeg hadde søkt tidligere som meg selv. Sjefen innrømte selv at han orket ikke engang å se på søknaden min. For han klarte ikke engang å lese Azadeh.

    Tenk på det?? Azadeh betyr Frihet! Tenk at mitt store sterke navn, skal skape problemer for meg til å kunne å få meg jobb. Det hjelper ikke å ha fått A Veiledning og Coach i fra OsloMet engang.

    Jeg har mangt ganger gått ned på kne og lurt på hva som er feil med meg. Siden jeg ikke engang får mulighet til å komme på intervju.
    Jeg har følt meg så lite verdt og lite ønsket. Jeg vet jeg har MYE godt i meg. Jeg vet jeg er god menneske. Jeg vet jeg har stort hjerte og jeg vet jeg gjør så godt jeg kan hver dag!

    Eneste jeg vil er å klare meg selv, eneste jeg vil er å jobbe og føle meg til nytte.

    Jeg gråter nå, og kjenner meg veldig sårbar. Jeg takker Latifa Anda for videoen hun la ut. Det ga meg rett og slett mot til å kunne skrive dette.

    Jeg trenger hjelp og jeg aner ikke hvordan jeg skal få den hjelpen. Jeg ba NAV om hjelp og dem kunne ikke hjelpe meg annet enn å sende meg til Fretex sammen med mennesker som har ramlet helt ut av systemet.

    Altså HELT HELT ut av systemet. Der satt det en stakkars veileder som ville jeg skulle bruke henne som søppelkasse. Jeg grøsset bare når hun sa det.

    Her er jeg Coach, Veileder og Healer og har haug av livserfaring. Forså bli sendt til Fretex for å kunne få 300 kr pr gang, i 3-6 måneder for å skrive en CV og jobbsøknad. Unnskyld meg hvor tilbakeståen tror NAV at mennesker egentlig er?

    Jeg flytter til utlandet om så, bare jeg får meg en jobb! Jeg kjenner jeg har fått nok! Jeg gråter her og er virkelig lei meg. Dette er ikke lett for meg å skrive. Men nå har mine nærmeste hjulpet meg økonomisk i 7 måneder.

    Jeg kan ikke leve slikt. I alle mine voksne år har jeg klart meg helt selv, for så nå i alder av 40 år så skal familien og nærmeste hjelpe meg. Det er ikke slik jeg ønsker å ha det.

    I kveld har jeg lagt til flere på min private FB side. Ikke for å tigge om jobb. Men jeg takker virkelig ydmykt at dere der ute som ser det jeg har i meg enn hva jeg har fått inntrykk av for hvert avslag jeg har fått..


    Jeg ønsker meg rett og slett en jobb der jeg kan føle jeg gjør noe riktig enn å jage etter penger. Jeg ønsker bare å være ærlig og oppriktig menneske med godt hjerte. Jeg ønsker å være med å bidra med noe godt til denne Verden. Jeg ønsker å skape en bedre verden.

    Jeg ønsker å bruke min stemme som kvinne å skape mer frihet i blant kvinner. Som Norsk Perser føler jeg har mye å bidra med. Pluss med min livserfaring og alt jeg har klart å overkomme. Jeg har mye godt å komme med.

    Jeg ønsker i tillegg å legge i fra meg grønne fotprint. Jeg ønsker å rydde opp i rotet vårt. Jeg ønsker Vår Verden skal skinne igjen. Vi skal sammen få til å verden til å ville ha oss videre med i denne reisen.

    Jeg ønsker å være i Kjærlighet. Jeg ønsker å fortsatt være sårbar selvom samfunnet ønsker meg noe annet. Jeg har hel haug passion i meg. Bare jeg får brukt det riktig!

     Jeg ønsker å etterlate bedre sted for de neste som kommer etter oss. Jeg ønsker å være stolt å si jeg var med å forandre vårt samfunn og gjør det om til noe bedre. Jeg ønsker å kunne bli husket for at jeg gjorde noe forskjell.


    Om du har følgt meg og ønsker å ha meg der du måtte være og vet om ledig stilling. Jeg tar den og takker og bukker så meget på forhånd, uansett hvor enn det er i verden. Bare jeg får beholdt min selvrespekt og mine verdier. Så er jeg takknemlig for å kunne ha tak over hodet, gi mat og klær til mine barn av mine egne penger.


    Dette er ingen sitt og synes synd på meg innlegg, langt der i fra. Jeg kjenner enorm styrke vokse i meg bare jeg skriver dette nå. Jeg trenger hjelp, jeg har sagt det samme til NAV i 1,5 år uten å bli hørt engang! Jeg tenker jeg bruker bloggen min til dette. Jeg ønsker mye bedre forandring framover. Både for meg selv og alle de mine.

    Kjenner jeg trenger å kvinne meg likevel opp og trykker send knappen før jeg ombestemmer meg..








  • Følelsetanker

    Å bli revet med..

    Jeg har fått reflektert endel siste tiden, jeg har lært å gi slipp på endel av gamle meg. Endel av meg, noe nytt har satt seg inn. Noe mer stødig har tatt plass. Jeg trenger å balansere det nye i meg. Til å rett og slett finne ut av hva som er det nye meg..

    Jeg fant ut, altså det å jage etter noe har aldri gitt noe frukt. Å gå Kun dypt inn i bare å prøve manifestere ting i livet, vil gjør at en mister rett og slett lysten på å leve. For en vil ikke lenger være oppmerksom på det en har fra før av engang.

    Å riste av seg litt og slutte å bli besatt av at økonomien skal bli i orden. Altså nå snakker jeg bokstavlig talt om økonomi og ikke annet. Jeg vet mange av mine kjære leser her, og ting jeg skriver trenger ikke alltid å ha dypere mening enn det som står.. peace and lots of love <3

    Selvom noen ganger så vil den rette personen skjønne hva jeg skriver om da.. Men any way, som oftes er det som sagt ikke noe dypere mening..

    Ja hvor var jeg? Ja å bli omtrendt oppslukt i en tanke uansett hva det er. Om at økonomien skal ordne seg, altså det er sunt å manifestere, men å gi slipp for å puste og leke. For å se på det livet en har, for å skape minner der en er. Dagene kommer ikke i reprise, vi trenger å sette mer pris på øyeblikkene.

    Altså det er helt utrolig, vi er i 2019 og enda har vi ledere der ute som ikke står for det som er de viktigste tingene her i livet. Jeg har tenkt mye på politikk også, men det kan jeg egentlig ta annen gang kjenner jeg.

    På et eller annet vis vil ting alltid ordne seg, altså en kommer ikke så langt, for så være velsignet med ALT som er. For så bli kastet bakover. Så sant en ikke gjør noe som helst for å endre situasjonen da så klart. Jeg er humle, jeg er takknemlig, jeg kjenner meg salig. Og er kjempe klar for MYE MER!



    Denne reisen, sammen med alle dere der ute, jeg er så takknemlig for hvordan alt har utviklet seg. Jeg er så glad for alle de menneskene som er i reisen vår nå og håper fortsatt flere dukker opp etterhvert.

    Jeg har fått beskjed om å skrive litt om frykt. Altså nå er det ingen tid for frykt. Frykt har ingen plass der vi vibrerer. Frykt er lavenergi tilstand. Frykt hemmer en og får en til å miste kontakt med seg selv og sine.

    Vi er virkelig alle mennesker og gjør ting som føles rett for oss der og da, det er slikt vi lærer. Noen ganger tar vi ikke helt de beste valgene. Men hvem av oss har rett til å dømme hverandre? Så sant det er ikke noe kriminelt da. Det er ikke det jeg skriver om her…

    Å frykte det mørke for så beundre det lyset. Det gir ingen balanse. Vi er yin og yang, vi trenger å elske hele oss, det mørke og det lyset. For så nettopp kunne elske annet menneske likedan.
    Hvis ikke så vil vi bare møte refleksjon av oss selv for så bli skremt og dra vårt vei.

    Vi mennesker er ALT. Vi er alle galne på hvert vårt måte. Vi har alle en slags greie. Så ingen av oss er perfekt. Om vi aksepterte oss selv, for så akseptere andre for det vi er, enn å prøve å endre på hverandre til noe annet. Eller overbevise hverandre hvem sin måte er mest rett.

    Det finnes vel kanskje ikke noe rett eller gal måte å gjøre ting på, men bare din og min måte. Vi alle gjør ting på hvert vårt måte uten at det trenger å være en slags big deal. Ikke sant?


    Å leve med frykt gjør at en krymper, en går med bøyd hodet. En blir så fastslått i situasjoner. Jeg driver og jobber med å gi slipp på frykten. Ta i mot universal kjærlighet. Jeg føler meg meg alt mulig egentlig.

    Noe berg og dal bane. Mest på topp, og mye kjærlighet. Selvom jeg skjelver noen ganger, klasker meg selv på pannen og ønsker jo aller helst å være lady også, og så klart roe ned litt min jaktinstinkt, men jeg er nå som jeg er. Jeg har det bare i meg.

    Jeg tenker jeg går for kjærlighet jeg. Enn å bli møtt der hvor frykt herjer. Jeg er stolt av meg selv.

    Jeg kan være krav stor og pirke på meg selv om jeg vil. Men jeg velger heller å være stolt over at jeg lærer hver dag som går mer og mer om meg selv og mine rundt meg. Det å stå i sin sannhet selvom ting er slik som det er egentlig. Det å minne seg selv på hvor velsignet en er, det gir en helt ny måte å tenke på. Det blir flow rett og slett av mer velsignelser som daler ned. Ydmyk tusen takk til Universet og menneskene rundt oss for ALT!

    Jeg er så ydmyk og takknemlig for alle tegn som har blitt vist meg i de siste 6 måneder. Men ja vi har tendens til å bli sånn tegn junkie også. Så jeg prøver å legge det i fra meg sånn inni mellom. Heller bare la det komme naturlig tegn når det trengs. Men så kan en bli fort revet med og ser litt vel mye etter tegn til tider. Tror vi har alle vært innom der. Det er virkelig deilig å være menneske dere.


    Tenk all den spenningen vi har hver dag om vi er velsignet da så klart med ny dag å leve på. Drama som vi bestemmer helt selv hvordan det skal gå og bli.  Så klart ikke alt da. Vi kan ikke kontrollere andre sin adferd eller naturen. Eneste personen vi har kontroll over er oss selv. Hvordan vi velger å reagere i visse situasjoner. Alt etter som hvor vi er akkurat der og da i vårt bevissthet.

    Jeg tenker det er godt likevel å kjenne seg så alt mulig, alt i fra topp til å ha lyst å gjemme meg under dyna litt og ta pause fra hele verden.

    Jeg har valgt heller å få det trent, altså helt i begynnelse stadig så klart, og merker veldig godt at jeg har vært utenfor trening litt for lenge. Men jeg har trent mye mer enn hva jeg har gjort siste 4 år. Jeg gjør dette for jeg har lyst, ikke for jeg ønsker å gjøre meg klar for en ny mann i mitt liv. Nei kjenner jeg er ikke der enda helt. Vennskap, lange deilige prate JA, men kjærester eh nei not yet.

    Selvom ja jeg er snart sår av å ha hatt deilig alenetid for meg selv siste tiden. Men jeezez det har aldri før føltes så godt som nå, dessuten god trening da. haha Sånn vi later som at dette har jeg ikke skrevet her..

    Selvom ja jeg har Barbert Meg mangt ganger og tenkt at NÅ skal det skje ett eller annet. Men så ble det skuffelse.
    -Gutter dere vet at En enhjørning dør når jenter Barberer seg Helt og det ikke blir noe? Altså når en er i forhold så klart, men når jenter er singel og det ikke blir noe pga sin egen kravstorhet, så da gjelder dette ikke selv klart. Så pust ut dere som liker enhjørninger.. 😉

    Jaja utenom det da, så var jeg til å med lang tur i skogen, gikk zikkzakk, langt overalt, for så klarte å finne veien hjem igjen. Jeg klarer ikke engang å gå meg vill ute i skogen! Tenk det, for å si det slik, det har vært leteaksjon til å med etter meg. Jeg var på tv2 nyhetene, uten selv være vitende engang om dette.
    Men det har heller aldri skjedd. Jeg nevner det sikkert ikke igjen før jeg prater med barnebarna, eller min kjæreste engang ..tror jeg haha


    Fantastisk! Godt å kjenne at en er på riktig spor i livet. Selvom noen ganger panikken tar meg, mindre enn før da. Det er jo bra.

    Jeg driver og kaster mer og mer skinn i fra meg, altså det gamle meg, hva enn det var. Det som jeg ikke ønsker å ta med meg videre. Det jeg er ferdig vokst i fra, hvem jeg ønsker å være, verdiene mine, ting jeg står for! Likevel fortsatt være leken og seg selv.


    Jeg ønsker å være der ting søker meg, jeg ønsker å stå i min sannhet og tenke at det som er godt for meg er i mitt liv nå. Jeg står riktig og stådig, jeg føler meg mer og mer fantastisk for hver dag som går.

    Jeg tenker om vi går der kroppen vår søker oss og viser vei. Så kommer vi veldig langt. Om vi bare har tillit til oss selv, og høre på oss selv. Enn all støy fra andre.
    Vi er alle så flinke til å vite hvordan vi ville ha reagert i så mange situasjoner. Men det er ikke alltid så at vi reagerer virkelig på den måten når vi først havner i samme situasjon.

    Så jeg tenker det som er ment for meg gir ikke slipp på meg & vise versa, så trenger jeg å ta med meg min magefølelse og bare ha tillit til tiden.

    Jeg trenger ikke å presse fram noe som helst, selvom jeg er som jeg er.

    Jeg trenger ikke å gjemme meg bort, for jeg er 40 år og barnlig, jeg er kjærlig, jeg ser godhet, jeg står for ROS og anerkjennelse. Jeg står for RETTFERDIGHET! Jeg står for Fred. Jeg står for takknemlighet. Jeg står for Kjærlighet.

    Når jeg kan føle meg trygg i min gode skinn, så har jeg så mye mer i koppen min til å dele. Når jeg aksepterer meg selv mer, aksepterer jeg også andre mer for det dem er. Deilig sirkel å starte, tenker jeg da.

    Retter ryggen, løfter brystkassen opp. Ser lyst med flammer i blikket på framtiden.

    Å gi slipp å vite at det som er ment for deg, kommer til deg. Det som er ment for deg gir ikke slipp på deg helt uten videre. Ikke ta alt så personlig, men heller støtte hverandre i denne livets reise.

    Vi er alle i samme båt, vi går alle samme vei any way, så la oss heller være der for hverandre og være gode med hverandre, ønske hverandre godt. Ville hverandre godt. Se det gode i hverandre.


    -Måtte vi alle alltid være sterk nok til å velge Kjærlighet.. <3

    Lag deg selv en deilig tid, hvor du har fokus på godt og glede. Selvom det regner, så kan vi likevel finne fram vårt smil og dele den videre. :-))

    http://www.essanteorganics.com/azadeh

















  • Følelsetanker

    Revudering av livet gitt nok engang

    Jeg har lagt noen tøffe dager bak meg nå, jeg havnet rett i kjeller nok engang. Ble usikker på alt som var, om livet var verdt å leve i hele tatt.

    Jeg surret meg inn i 3D verden, der jeg glemte hele meg og alt jeg står for. Med tanke på alt jeg har opplevd og alt jeg har lært til nå.

    Dessuten å gå gjennom healing prosess er veldig tungt.

    Jeg er ingen fødte selger, det er nå ingen hemmelighet. Men at jeg har blitt helt forelsket i Essante Organics er det nå helt sikkert. Men å kaste bort alt jeg har jobbet hardt for å bli en selger og ikke annet. Nei jeg ønsker ikke det. Selvom det var veldig tungt å svelge lite konstruktivt kritikk fra store søs, som er fødte selgeren om hvor dårlig selger jeg er.

    Men jeg har jo ikke tenkt å pakke bort alt jeg har betalt av økonomisk, energi, tid og det som er, for å bli selger. Jeg tenkte dette kunne være ekstra inntekt, ikke at jeg skal drive med dette på fulltid. Lær meg enn å kritisere meg sier jeg bare.
    Jeg elsker å lære og ønsker å lære.

    Uansett jeg har fått jordet meg, åpnet og healet rot chakra, det har virkelig mye å si når chakraene er i orden. 

    Dessuten så tror jeg ikke at det er her nå reisen min stopper. Det har jo ikke begynt helt engang. Så får jeg bare lære meg å være tålmodig. Enn å stresse meg opp med midlertid situasjon som det er nå.

    Har barnefri, så selvpleie står høyt opp i lista mi denne gangen. Har levert gressklipperen på service, den ble plutselig ødelagt. Men heldigvis fikk jeg klipt det meste før den tok kvelden. Så da er det bare å ta vare på seg selv denne uken før jenta mi kommer hjem.

    Lag deg selv en deilig onsdag, med haug av gode oppløftende tanker. <3

    Annonse

    Essanté Organics®, The Organic Living Company® 
    SHOP / Baby Care

    Safest, healthiest, most gentle, baby shampoo and body foam soap – so safe you can eat it! Hypoallergenic – best for newborns and sensitive skin.

    AVOID THE BAD & KEEP THEM SAFE FROM HARM:
    Baby skin is up to 12 times more permeable than adult skin.

    #SafeAndGentleBabySoap
    #LiveToxicFree
    #KeepThemSafe
    #HypoallergenicBabySoap
    #EssanteBaby

    http://www.essanteorganics.com/azadeh





  • Følelsetanker

    De dagene

    Du vet de dagene, du føler deg generelt nedfor. Ikke aner du engang hvorfor, men så begynner hjernen å skanne over alt mulig rart av minner, for å koble til følelsen så klart. Bare for å kunne gi deg en «logisk forklaring» på det du føler. Men så finner ikke alltid hjernen noe som helst og i mellom tiden har du ridd på haug av bilder hjernen har vist deg for å skanne.

    Det å riste av seg hjernen litt, si rett og slett takk. Men nå tar jeg over her og bare gir seg selv lov til å føle.

    Å føle seg nedfor er da ikke farlig. Det å gi seg selv lov til å føle gjør ikke at en mister kontrollen. Tvert i mot, det gir oss mot til å gå dypt i oss selv, dypt i følelsene og bare la dem ta rom og plass. La følelsene komme og gå, for så lære litt av hva dem egentlig prøver å si deg.

    Bevege litt på kroppen og kjenne hvor sitter følelsene. Vi har blitt lært til å ikke gråte eller vise at vi gråter. Det er ikke godt å bære på tårer en har trykket ned i over lengre tid.

    Jeg gråter lett jeg da, jeg har blitt mangt ganger lei av mine egne tårer. Men så er det kanskje de tårene sin skyld at jeg har holdt meg godt og ser fortsatt ung ut..

    uansett jeg har hørt «don’t give up now» siste timen, jeg vet ikke hvorfor. Kjenner ikke at jeg ønsker å gi opp akkurat. Men uansett jeg tenker det er best å ikke gi det noe navn akkurat nå. Selvom mangt og mye har kommet på plass i løpet av dagen, så er det fortsatt noe der som trengs kjærlighet.

    Så dermed ri heller på følelsen, så finner jeg vel ut tilslutt at den har ett navn den og…




  • Følelsetanker

    Jeg ser bare fordeler

    Jeg ser bare godt i det jeg, å være for seg selv og ikke blande seg inn i mengden. Jeg klarer ikke å finne meg hjemme i mengden. Jeg blir stresset, det blir intens for meg. Jeg var ikke slik før. Som jeg har skrevet tidligere. Jeg har blitt slik med årene. Jo mer jeg har våknet, jo mer har jeg isolert meg fra om verden.

    Jeg ser ingenting galt i det. Å reflektere over livets under. Se mening med alt en ser ute i naturen. Dyrene med sine budskap. Jeg ser bare fordeler med å sette pris på naturen og roen, stillheten. Jeg ser bare godt i det å være i ett med det som er. Enn å bry meg om hvordan andre lever.

    jeg gjemte meg i bilen til slutt.. ble for mye..



    Jeg er raus, jeg er virkelig forståelsefull. Jeg har så mange forskjellige bekjentskap med så mange forskjellige bakgrunn. Ikke engang dømmer jeg noen av dem for deres måte å leve på. Tvert i mot så velsigner jeg dem uansett hva som er. Vi er alle forskjellige.

    Men hva som gjør at mennesker ønsker å forandre på personer som meg? Hva som gjør at dem tror deres måte er eneste riktige?
    Mens min måte er feil?



     Jeg har opplevd så mye til å bare være 40 år. Jeg har opplevd mer enn hva som er normalt å oppleve. Sjelen min er gammel sjel. Den har sett mye fra før. Den har opplevd mye fra før. Den trenger fred for å fungere optimalt.

    Jeg ser ingenting galt i det og ikke være rundt så mange mennesker hele tiden, for å snakke om ting som ikke betyr noe for meg.

    Jeg har i så mange år måtte forsvare min livstil, heldigvis er det mange som ønsker å leve slikt nå enn før. Men nå er jeg lei, lei av å forklare meg. Jeg er sensitiv sjel, jeg tåler ikke alltid like mye. Hver fall ikke etter fysisk smerter. Jeg har fantastisk immunforsvar. Jeg blir svært sjeldent syk.

    Earth Green


    Jeg spiser og drikker så riktig jeg kan alt etter når kroppen min vil det. Jeg er ikke perfekt, jeg har aldri påstått jeg er perfekt, det finnes ikke en eneste perfekt person i denne verden. Det har aldri eksistert en perfekt menneske. Og det som gjør oss unik og nydelig. For det er derfor vi er her. Vi er her for å observere og lære, ta med oss det vi har lært videre. jeg har mine guilty pleasures akkurat som alle andre. Men det meste med måte. Kunne helst være uten røyken. Jobber med saken da…

    Jeg ønsker å være rundt mennesker som jeg finner roen hos. Jeg ønsker å være den jeg er. Akkurat som du er som du er. I dag har det vært intens for meg. Jeg fant ikke roen, det ble for mye bråk, for mye mennesker. Dessuten hadde jeg en nedtur på morgen. Det er ikke godt å feire noe merkedager uten alle barna sine rundt seg. Men karma er nå nydelig ting har jeg lært i livet. Jeg tenker så lenge jeg vet i mitt hjerte hva og hvem jeg er. Så tar livet av seg det andre påstår om meg.

    Men så har jeg også lært, om jeg ikke hadde hatt noe hatere, så hadde jeg virkelig gjort noe feil her i livet. Jeg er ikke her for å bli likt eller beundret. Jeg er her for å komme med ett budskap. Og noen ganger tenker jeg. Er det i hele tatt vitsen. Vitsen å vise kjærlighet. Når kjærlighet og ærlighet blir sett på som noe mistenksomt, mens alt annet er normalen.
    Da velger jeg heller å være «unormal» mens jeg holder meg her i skogen min. Og finner håp i mine spirit animals og alt annet.

    Denne fullmånen er virkelig intens kjenner jeg. Så kanskje jeg skulle ha sendt nabovarsel. «Det er FullMåne, Huldra i bygda tar muligens litt av igjen»

    Måtte du alltid finne håp, kjærlighet der du vandrer. Måtte du være velsignet med alt du trenger og vel så det. Måtte du finne din livsstil og holde deg til det selvom du finner motgang og blir latterligjort av mange. Måtte du være beskyttet og finne ro, peace of mind og glede hvor enn du er. Måtte du finne likesinnede mennesker å vandre med.

    For min del ønsker jeg bare å være i fred, være rundt mennesker som ønsker fred, og ikke minst la andre være i fred.








  • Følelsetanker

    Åpne opp hjerte Chakra

    Åpne opp sitt hjerte er mye bedre alternativ enn å være sint for noe en ikke forstår, har jeg hvert fall erfart i livet. Det er tung energi å bære når en lukker sitt hjerte. Det er vondt på en helt annen måte.

    Så nå etter jeg var hos tannlegen kom hjem meg hjem satt på hertz musikk og sovnet, trakk ut visdomstanna og kjevebenet kom seg løs i samme slengen by the way.

    Så nå har jeg gråtet masse etter jeg stod opp igjen. Det er godt å gråte. Godt å få renset hjerte og sjel. Godt med å la følelsene komme og gå, har bestemt meg for det blir resten av dagen greie. Bare la følelsene komme og gå. I morgen er det ny bedre dag har jeg bestemt meg for. 

    Endelig etter 4 måneder valgte jeg å prate om noe svært så personlig. Og ja Erik fikk banket noen hardet fakta i hodet mitt. Eller rettere sagt jeg skjønte jo selv når jeg hørte meg selv prate høyt om det, så skjønte jeg jo hvor absurd det hele hørtes ut. Han elsker det å leke hobby psykolog, selvom han får beskjed når det blir for mye for meg. Og hver gang i alle år har han sagt, hmm dette har jeg ikke hørt før. Haha han har gullfisk hukommelse han også. 

    Det sies hvis ett vennskap varer lenger enn 7 år så varer den resten av livet. Min innerst sirkel av venner er bare mennesker som jeg har hatt lenger enn 7 år. Så jeg håper dem forblir hos meg resten av livet.
    Det er noe med å kunne bare være seg selv rundt mennesker som er også seg selv helt. Det er rett og slett helt nydelig. Uten mas og tjas, og bare ønske om hverandre sin ve og vel..  

    Så nå har jeg fått forbudt til å prate, det er nå greit. Er ikke snakkesalig heller, kan ikke gjøre stort på 2 dager. Og i 2 uker skal jeg bare få i meg flytdene mat. Dette er jævlig, de tre andre visdomstennene mine trekker jeg i utlandet har jeg bestemt meg for nå. Med full narkose, hotell og hele pakka. Og forhåpligvis kan kjevebenet mitt holder seg på plass da. Det er jævlig vondt for å si det mildt.

     

  • Følelsetanker

    Endelig Fred!

    Jeg kjenner fred i hjerte, fred i sjelen. Deilig ro i hele kropp og sjel.
    Noe jeg har hatt hengene over meg en tid nå, ga jeg nå nylig slipp på. Heldigvis gjorde jeg det til veldig kort prosess og nå føler jeg meg rett og slett 100 tonn lettere. Bestemte meg eneste riktige er så klart å vibrere høyere. Dermed lagt meg tidlig, stått opp tidlig og meditert endel. Tatt vare på sjelen min rett og slett. Klapp klapp på skulderen min.


    Hver gang det skjer ett eller annet med meg, så får jeg haug av healing i fra oven. Jeg har alltid vært godt beskytta for å si det slik, det virker som en team rundt meg som sender meg healing og beskytter meg hver gang jeg trenger det. Nå har jeg fått så mye healing at jeg føler meg bare salig og takknemlig.

    Jeg har lært i livet, for hver ting, situasjoner eller mennesker jeg har gitt slipp på, så har det alltid blitt erstattet med noe bedre. Jeg kjenner meg så ydmyk og takknemlig for akkurat denne freden. Jeg åpner opp mine armer nok engang til alt det gode som finner sin vei til meg framover. Kjenner meg rolig og fredelig, jeg ble vist for litt siden fredelig meg, jeg tenkte ikke det var dette i en slik setning. Så tusen takk universe for nettopp dette. Jeg er evig takknemlig for alt som måtte bli erstattet til det bedre framover.



    Også har jeg planer om å ha mer fokus på gamle gode venner framover. Ta opp igjen kontakt med alle de jeg har nesten mistet kontakt med siste 4 år.
    Første turen blir til at jeg drar for å besøke Erik, har ikke sett han siden han var her sist for 100 år siden føles det som. Det er så trist at det er sjalusi i forhold slik at en mister kontakt med sine venner en har hatt i all evighet. 
    Jeg har jo nesten bare veldig nære vennskap forhold med menn enn kvinner. Så denne gangen har jeg planer om å beholde mine venner uansett jeg.

    Det blir nå veldig kjekt å kunne bare være litt mongo sammen tenker jeg. Vi har det å kunne le sammen jeg og Erik, han gjør meg små sprø da, når vi er i lag mer enn 3-4 dager, men det går nok begge veier tenker jeg.
    Erik har jo til å med blitt morfar. Jeg viste ikke engang at han hadde blitt far. Men han hadde vist fått seg flere sau og greier, sauene har fått lam. Ja skikkelig bonde har han blitt, studerer til å med bondefag, bare for han ønsker det selv og ikke for noe annet. Fantastisk imponerende!
    Så det blir veldig kjekt å se hvordan han har utviklet seg siste 4 år. Pluss høre på ny musikk så klart. Jeg tenker at det er viktig å ha en spesiell plass i hjerte til alle som introduserer en med ny musikk. Dem er gave sendt i fra himmelen rett og slett.



    Så jeg ser virkelig fram til å ta opp kontakt med gamle gode venner igjen. Ha litt mer fokus på å skape gode stunder framover, selvom de aller fleste av mine nære venner bor ett stykke unna her.
    Jeg har jo egentlig godt forhold med naboen og da, med det mener jeg at vi kan det å teste hverandre sin tålmodighet.
    Han er jo også himmel sendt gave til oss på en annen måte da. Dessuten de engleøyene hans kan en bare ikke helt gi slipp på, i tillegg er han Adelina sin pappa på en måte. Så lenge hun ser på han som pappa så har vi det å ordne opp i vennskapet vårt, når det blir litt humpete.

    Utenom venner og så klart alle andre som er viktig i mitt liv, så har jeg tenkt å fokusere på jobb, og snakke mye om tema Følelser. Lage videoer om det.
    Det er jo trossalt menneskelig å føle, det er en gave å føle. Det er bedre å føle enn å være kynisk menneske.
    Så til dere alle følelsemenneskene der ute. Takk deg selv for at du tillater deg selv til å føle og kjenne på følelsene dine!
    Altså for mange nordmenn og hvert fall for menn, virker det som følelser er noe fremmed, noe som en skal helst ikke ha fokus på i hele tatt. Flat følelseregister er målet. Nesten som ingen våger heller å vise følelser for en tror det er noe galt med en. Men det er jo langt i fra tilfelle. Følelser er gave og trenger å bli behandlet med respekt og tålmodighet.



    Begrensninger er noe en skaper selv, har jeg nok engang kjent på at jeg har gjort. Så nå gir jeg slipp på mine begrensninger nok engang og tenker hvor heldig jeg er egentlig.


    Bor i vakkert land, har fantastiske mennesker rundt meg, bor i min egen skog, har tak over hodet, jeg er velsignet og vel så det på alle måter, er så heldig at jeg kan glede så mange rundt meg, jeg er ung, ærlig, smart, klok, vis, suksessfull, sensitiv, spirituell, driver med sjølutvikling, har fred i sjelen og hjerte, ikke minst har hjerte på rette plassen! Og ja trenger også å nevne jeg ser rett og slett smashing ut, jeg er Gudinne/Huldra fri sjel. Er Fri til å kunne bare være meg selv og gjøre akkurat det jeg har lyst til!

    Da er det ikke annet enn å være Ustoppelig.
    Fantastisk følelse rett og slett!

    Livet er deilig og jeg smiler som aldri før igjen. Føles nesten som jeg er forelsket gitt. Eller jeg er jo forelsket, jeg er forelsket i mitt eget liv når jeg tenker meg om, jeg er forelsket i akkurat dette øyeblikket her jeg sitter og er takkenemlig for alt som er! Kjenner meg rett og slett ydmyk over å være i livet nå og kunne bare eksistere i denne verden, akkurat i denne tid.

    Og hvem vet hva som skjer framover. Jeg har spennende tid foran meg det er nå sikkert.

    Jeg gleder meg til å treffe mange nye mennesker framover og by mer av meg selv framover. Skape enda bedre gode magiske dager rett og slett framover, med gode tanker og mer lyst til å oppleve livets gode sider.

    Og du som måtte lese her. Tusen takk for du er innom her og bruker din tid til å lese her. Setter stor pris på akkurat deg, bare så du vet det. 🙂

    Lag deg selv gode tanker, og gjøre det om til gode gjerninger for deg og dine.

    Ønsker du å benytte deg av mine tjenester, så er det å bestille time HER .
    Prislisten finner du HER.

    Gleder meg til å høre i fra deg. 🙂

    Og du kjæreste deg, husk å være takknemlig, det er nøkkelen til alt. <3



  • Følelsetanker

    Drømmer litt

    Jeg fant ut at jeg har tatt livet for seriøst. Siste tiden har jeg vært nokså «små» stresset pga økonomien min. Men jeg har allerede nå merket at ting har endret seg. Jeg har skiftet tankegang. Også nå driver jeg og prøver ut denne nye manifesteringen min. Altså jeg har ikke fått noe gratis her i livet.
    Alt jeg har fått har jeg jobbet hardt for det, eller blitt velsignet fra oven. Jeg har alltid blitt tatt vare på av universet.
    Penger har dalet ned stort hele tiden når jeg har trengt det. Ting har bare ordnet seg ALLTID. Jeg tenker så klart vil alt ordne seg nå også framover.

    Jeg har jo ikke kommet så langt for så komme så langt. Men mest alt, har jeg lyst å leie ut huset for 1 år også reise rundt i verden. Har du lyst å være med?
    Altså leve minimalt i det året og bare oppleve ting og hjelpe mennesker der det trengs. Tenk da det nydelige minne jeg kan skape for Adelina.

    Det er ingen ny rømme vekk plan. Jeg kjenner meg svært så rolig når jeg tenker på det. Jeg har lyst å oppleve andre ting enn å sitte her og blogge om masse greier. Jeg er ikke bare en som prater, jeg er en som gjør ting. Kjenner jeg er veldig klar for å gjøre noe mer. Bli noe mer. Jeg er så utålmodig.

    Men ja studie mitt begynner igjen til høst da. Så jeg trenger kanskje å gå på det. Men ja jeg har veldig lyst altså, dra rundt verden, være til nytte. Slippe å tenke på strømregning og annet dilldall. Komme tilbake med masse gode minner.
    Aner jo ikke hvordan det blir framover. Med all den ubalansen som er, uansett jeg orker ikke å tenke på det nå. Jeg ønsker å ha mer lek og moro i livet mitt. Jeg er jo en drømmer, jeg ønsker å drømme mer. Gjøre mer. Elske mer. Kose mer. Ja mye mer av det gode. Det har vært altfor seriøst rundt meg siste 4 år. Jeg kjenner jeg er så ferdig med det.

    Så hva gjør jeg da? Ja, jeg tenkte egentlig å ta jobben min litt seriøst nå framover. Lage noen videoer og slikt, å få inn noen klienter.

    Men utenom det så ønsker jeg virkelig å ha det mer lekent rundt meg. Å være den glade lykkelig nysgjerrige meg som ikke er redd for stort.

    Så hva tenker du? Altså reise vekk for 1 år eller noe så. Hadde det ikke vært deilig da? ;D




  • Følelsetanker

    En riktig så outsider

    Mangt ganger har jeg virkelig følt meg outsider, altså jeg føler at jeg passer ikke inn i noe «bås» som er vanlig å sette mennesker i der ute i verden.
    Jeg gjennomskuer lett kynisme, mind games, manipulasjon etc. Jeg smiler for det meste og er fortsatt høflig. Dermed har jeg blitt tatt for å være «dum» mange ganger i livet. Men sannheten er at jeg har aldri følt for å heve meg. Tvert i mot så har jeg vært raus til å tenke at alle gjør så godt dem kan. Utenom de ekstreme menneskene da som gir meg dårlig energi. Dem holder jeg meg unna rett og slett.

    Men ja jeg føler meg outsider og dermed har bare blitt til at jeg har «isolert» meg mer og mer. Det er noe med å ikke trenge å forholde seg til mennesker når en ser så mye rart opp gjennom årene. Dessuten så begynner å føle meg verdig, jeg ønsker rett og slett ikke lenger å gi mitt hjerte, energi og tid til mennesker som ikke er min tillit verdi.
    Det er så mye som er normalt for meg er unormalt ellers i verden. Altså å ha ren hjerte og ikke ha baktanker. Jeg har virkelig kjent på dette hele livet, som om jeg ikke tilhører denne verden. Som om jeg er født til å aldri passe inn.

    Ikke engang finner jeg mennesker som er slik som meg, altså ikke helt A4 og ei heller ikke slik som noen av Steinerfolk, det blir for hippi for meg, selvom dem er nydelige mennesker. Jeg føler meg hippi i blant A4 mennesker. Jeg føler veldig lite sprituell sammen med mennesker som er sprituell. Jeg føler meg VELDIG sprituell iblant mennesker som ikke er sprituell.

    Siste tiden har jeg virkelig kjent det på å ikke tilhøre noe som helst. Føler etter jeg ble singel igjen så har det vært en slags «kjøttmarked» jeg befinner meg i rett og slett. Blir kvalm av hva noen menn klarer å gi seg selv lov til.
    Jeg har lett for å komme i kontakt med menn, jeg har lett for å få meg guttevenner. Men akkurat som det skjer noe med hodet til mannfolkene etter en viss tid. Som om det er kun sex som gjelder. Ingen vennskap eller brødere realsjon. Altså ikke alle da. Det er vel slik av ca 1000 så er det ca 10 som har hjerte av gull og ikke tenker kun sex.

    Jeg er egentlig ganske så «kjedelig» i forhold. Jeg gjør ingen verdens ting for å skape sjalusi eller mistillit, jeg går hvert fall ikke inn for å gjøre det med vilje. Jeg er ærlig og sier ting som det er. For ærlig kanskje. Jeg er ikke utro, jeg har vært følelsemessig utro. Men jeg tenker om jeg hadde hatt det helt topp så hadde jeg heller ikke falt for en annen.
    Jeg er åpen bok og sier ting slik som det er, forventer det samme i retur har fortsatt til gode å oppleve det i retur da.
    Når jeg har først fått følelser for noen så tar jeg det på alvor og gjør så godt jeg kan for at den andre personen skal føle seg trygg. Verste tingen jeg vet er mind games, og så klart når dem jeg har vært sammen med bevist prøver å gjøre meg sjalu. Eller få meg til å føle meg som ingenting verdt.
    Jeg kan selvfølgelig vise mine verste sider også og ta igjen, men det tar lang tid før jeg går ditten, det var Glenn sin tid. Jeg har gjort svært korte prosess etter lærdommen der i fra siden den gang. Eller jeg kan ikke kalle dette for kjedelig, det er jo egentlig noe jeg krever i retur. Det er det som er turn on for meg. Å være asshole er så turn off så det går an å bli for meg da..

    Jeg lurer på om jeg er alene, eneste i denne verden som har det slikt, som ikke passer inn med resten av verden. Der så mye rart som er helt normalt at hel hjerte gode mennesker blir sett på som noe misttenksomt. Jeg har ikke tall på hvor mye folk har tatt min måte å være på som svakhet. Altså å være godhjerte og snill. Jeg har enda ikke følt meg trygg med noen menn jeg har vært sammen med, slik at jeg kan bare være helt total «svak» i hans armer når jeg trenger det.
    Eller Glenn trøstet meg når jeg gråt over barna mine. Men det var noe annet. Vi var noe annet. Han var noe for seg selv. Noe jeg aldri vil nok glemme. Selvom jeg trenger å si mye av han minner meg om en jeg traff før jul og fikk meg til å bli litt skremt gitt. Men så er det vel mer normalt å falle for mennesker med like trekk enn ikke, tenker jeg nå i ettertid.

    Any way, om du er outsider? Let me know. Kanskje vi kan bli bedre kjent. 😉 Jeg er ikke så sosial av meg da. Men bekjentskap går begge veier. Jeg tenker at om noen ønsker å være i livet til noen så tar dem kontakt. Jeg kan ikke være den som hele tiden tar kontakt eller går inn for å skape god realsjon. Alt slikt går begge veier heldigvis.

    Så til alle dere outsidere der ute! Heia Oss for å ha overlevd til nå..