• Følelsetanker

    Kjære gode mor og far

    Tusen takk for dere har virkelig siste året nå aksepert meg for det jeg er. Det er ikke lett å være utlending i Norge, hvert fall ikke for oss som ikke ble født her.

    Selvom jeg var bare 5-6 år da vi flyktet i fra Iran.

    Men ja takk kjære mor Og far for dere tåler jeg legger ut masse rare bilder av meg selv. Dette har virkelig kostet deg Mor masse.

    Og ja jeg vet jeg risikerer å dø i Iran, om jeg reiste dit. Men jeg leker struts og tenker ikke på jeg er Perser engang.

    Ser på meg selv som hvilket som helst nordmann. Ja alt ettersom så klart. Hvor det lønner seg best haha..

    Men ja jeg er Norsk! Jeg er Utlending Norsk! Men jeg er Norsk for det om. Så ingen i fra Iran. Kan komme her i mitt hjem og si noe til meg.

    Jeg er oppvokst her i Norge. så Takk kjære Mor og Far. For du har støttet meg.

    Når jeg har min mors støtte til å med. Så kan regime i Iran være det dem vil. Jeg kommer ikke til å sette foten min der så lenge det er slikt styre der nede anyway..

    Peace and Love <3

  • Følelsetanker

    Tolke andre..

    (Først og fremst dette er ikke svar til deg kjære venn. Ikke se rart på meg neste gang vi sees, eller føle for du trenger å måtte forklare deg. Jeg ser jo at du er fantastisk menneske og du ikke mente det på den måten der. Dette er bare generelt høyt tenking.)

    Jo mer man hører noen forteller om seg selv, jo mer tolker man over hvem dem er, sa noen.

    Jeg svarte uten å tenke meg helt om, bare kort nei ikke alle. Uten å helt huske å begrunne hva jeg tenkte.

    Jeg kjenner jeg rister nesten nå når jeg tenker tilbake på det. At det finnes mennesker der som sitter der og tolker!!!

    Altså tolker andre når andre viser tillit og forteller om sitt liv. Det dem må ha opplevd. Vise sin fuckings sårbarhet. For så sitte noen der på sin høye hest og tolker!!

    Hvem FAEN tror du at du er, som sitter der og gir deg selv rett til å tolke andre mennesker når dem viser sin sårbarhet!

    Jeg står heller for når noen viser sin sårbarhet og tillit til deg, så skal en være ydmyk først og fremst. Forså lære seg å forstå dem og vite hvordan en skal behandle dem ut i fra hvordan dem har hatt det.

    Rett og slett å FORSTÅ hverandre bedre! Ikke for å tolke for faen. Helvete heller- Har vi ikke kommet lenger i snart år 2020!

    Vi ALLE er skada på en eller annen måte. Fleste av oss jobber med oss selv for å utvikle oss videre. For å kunne fungere mest mulig selvom vi har opplevd dritt i livet.

    Hva med vi heller ønsket å være snill og grei, vise forståelse for hverandre. Enn å sitte der og måle våres ego mot hverandre.

    Du bare vær fuckings grei. Smil om noen smiler til deg. Smil uansett og ønsk mennesker rundt deg godt.

    Det trengs noen ganger ikke annet, enn bare å vise annen sjel at det går faktisk an å være snill og grei uten at en har noen baktanker rundt.







  • Følelsetanker

    Det har vært så intens år

    2019 Har følt som lengste 100 år. Men samtidig gått så jævla fort. Og det like greit. Det er nesten så jeg gleder meg til det er over for godt. 2019 er ett år jeg helst ikke vil huske så mye av.

    Jeg ønsker å bare ta med de gode minnene jeg har skapt med mine nærmeste og aller mest med Adelina.

    Det jeg lærte sist som jeg har virkelig benyttet meg godt av denne kullen er at, dem vokser så fort de barna. Så jeg har virkelig nyta hvert øyeblikk sammen med henne.

    Slukt til meg hvert eneste minne. Hvert eneste klem har blitt satt pris på. Hun har virkelig fått kjenne på Kjærlighet og trygghet.

    Litt vel kanskje mer enn hva som er sunt kanskje, men jeg tenker Kjærlighet er aldri bortkastet. Selvom dem glemmer eller aldri tenker over Kjærlighet som gis uten baktanke rundt.

    Jaja Lucifer var nå en engel engang han også sier jeg bare nok engang. Jeg skjønner mer og mer om den greia. Ikke at jeg har lest bibelen eller hvor Lucifer kommer i fra.

    Men jeg skjønner tegningen, jeg skjønner hva det handler om. Det handler rett og slett om vi mennesker ikke blir med møtt godhet, selvom vi gir så kan vi også forvandles og bli til troll..

    Men en trenger å ha det i seg. For å gå den veien. Jeg har det nok ikke i meg. Men jeg kjenner jeg tåler mindre og mindre dritt.

    Jo mer isolert jeg har blitt, jo mer skjønner jeg at jeg ikke vet noe som helst.

    Alt dette samspill mellom mennesker, alt det kravet om hvor mye vi egentlig trenger å gi av oss selv for å fortjene en viss plass i samfunnet.

    Bullshit rett og slett. Bullshit at vi har blitt lært opp til å tro at vi ikke fortjener stort. Bullshit at vi skal fortsette å jobbe og tjene penger for å bruke det på å ta «perfekte bilder» for å legge ut på Instagram.

    Det jeg har lært faktisk i livet, det verken rom/tid/ønske om å ta bildet av de perfekte momentene en har i livet.

    Ja jeg har tatt likevel #moments bilder av meg selv. Men det er ikke mange i forholde til alle de momentene jeg har hatt.

    En trist sjel i en glad sinn er jeg vist.

    Men jeg tenker, tenk om det gikk an å bli elsket like høyt som en elsker selv.

    Finnes du? Du som ønsker å ha meg her.. du som blir redd av å tenke jeg kan bare bli borte en dag..

    Er det ikke så vi alle ønsker fra tid til annen å vite slike ting.. Eller trenger jeg å våkne for godt og lukte på sterke kaffen..

  • Følelsetanker

    Døra mi er alltid åpent

    For dem som ønsker å være i mitt liv så klart, og jeg åpner begge dørene her hjemme til dem som måtte gå. Men vær nå snill og ikke stå i midtgangen og blokkere veien.

    Ønsker noen å gå i fra mitt liv, så går jeg ikke hen og tigger dem om å bli. Da er prosessen veldig kort. Akkurat som jeg er like flink til å kutte mennesker som ikke gjør meg godt.

    Respekterer også andre sine valg, når dem går i fra mitt liv. Alt handler tross alt om vibrasjon og energi. Så klart mye annet også kan spille inn. Men når noen velger å gå. Så er det bare å si bye bye.

    Dessuten om det er ekte, at noen virkelig bryr seg om deg, så gir dem ikke lett slipp på deg..
    Dem vil alltid komme tilbake og ordne opp.
    Om dem ikke kommer tilbake for å ordne opp. Så vet en hvor en står.

    Men å drive holde døra åpent for dem skal komme engang. Nei takk jeg er verken glad i kulde eller forvirring.

    Sist uke fikk jeg skikkelig angst/panikk anfall pga forvirring. Der og da bestemte jeg meg at det er siste gangen jeg får slik angstanfall pga forvirring.

    Så skjedde det ting og da var jo forvirringen borte og følelsen ble fort erstattet med aksept.

    Når en aksepterer ting for det som er, så finner en faktisk fred i seg selv. Fred til å gå videre. Fred til å bare være her og nå.
    Fred til å velge riktigere framover.

    Fred er viktigere enn noe annet for meg.

    Selvom jeg er Ung, så er jeg for gammel til å bli lekt med. For gammel til å leke med andre. For gammel til å jage etter mennesker og ting. For gammel til å velge annet enn Fred.

    Jeg tenker Ærlighet sparer alle sin tid og energi. Jeg er veldig opptatt av å ikke kaste bort min tid og energi på andre. Eneste «krav» jeg har av andre, er det samme. Ikke kaste bort min tid og energi.

    En ser jo det en er selv i andre. Selvom jeg stadig ser det gode i alt og alle, så er det ikke forventet at andre skal finne alle de fine tingene ved meg.

    Jeg har tross alt gjort mye sjels arbeid. Som gjør at jeg ser lettere de gode kvalitetene i andre. Men jeg legger meg ikke ned lenger for å «dø», når andre ikke ser meg for det jeg er.

    Jeg har begravd 3 barn levende. Når en har overlevd den følelsen. Så klarer en å overleve det meste tenker jeg.

    Jeg har egentlig siste dagen mistet troen på mennesker vil alltid være i livet ditt. Så klart familien vil jo alltid være der, sjels familien også. 

    Men utenom det, så begynner jeg å miste helt troen på Alltid. Jeg trenger egentlig å ta meg en tur og gjøre ting som gjør sjelen min glad.

    Siste året har jeg prioritert barna, blogg og hus og hjem. Kjenner at det har vært virkelig deilig å være alene i sitt hjem.

    En periode hadde jeg ikke hus, selvom jeg eide plassen her da. Så hadde jeg likevel ikke ett hjem. 

    Huset mitt ble erstattet med ekkel lukt som jeg ikke klarte å puste i. Ble erstattet med masse rot og ting. Ble erstattet av at jeg måtte gå i eggeskall for å ikke bli sett.

    Så jeg var stort sett i bilen ute i gården. Det var snakk om nesten 1 år det var slik.

    Så dermed kjenner jeg det er godt å være hjemme i sitt eget hjem. Der en føler seg trygg igjen. Men ja jeg vurderer å reise etter mai. Når skolen er ferdig.

    Leie ut plassen her og bare ta med meg Adelina på vandring, jobbe frivillig og oppleve verden på en annen måte enn den bortskjemte greiene vi har her.

    Der valgene er så mange og vi velger og vrager som om ingen betyr noe.

    Jeg ble ikke plassert her i denne Verden frivillig denne gangen det er nå sikkert. Men jeg nekter å tro jeg signerte for alt dette jeg da.

    Så har jeg valget da. Om bli her som ikke gir meg en dritt av livsglede enn kulde og janteloven. Altså i Norge er slik. Du skal ikke tro du er noe. Om du tror du er noe, så er du syk i hodet.

    Jeg er lei av denne janteloven. Jeg er lei av kulden i Norge. Jeg er lei av falske mennesker. Jeg er lei av mennesker som ikke smiler tilbake. Jeg er lei av Norge presser dem som tjener minst ut av landet.

    Dermed er jeg mest hjemme. Dette vil ikke gi meg noe stort i lengden. Ikke orker jeg å bli overflatisk blogger, der jeg fokusere på bare mitt ytre.

    Tro meg, jeg vet jeg kan tjene store penger på min ytre. Utenom puppene så er alt annet helt naturlig.

    Men jeg er ikke der i hele tatt. Å tjene fett på mitt utseende og være opphengt i mitt utseende. Jeg ser meg selv 2 maks 3 ganger i speilet til dagen. Det er morgen, kveld. En sjelden gang når jeg går ut av huset.

    Jeg er ikke opphengt i mitt utseende i hele tatt.

    Jeg er ikke «sitt» stille og være pen kvinne heller. Ikke er jeg ute etter noen skal komme å redde meg fra noe heller. Ikke ønsker jeg noe annet enn ekte.

    Om jeg ikke finner noe av det som er ment for meg her. Så er det nok ikke mening med jeg skal bli her heller tenker jeg…

    Men den tid den greie. Fram til da er det å overleve denne jævla harde vinteren her i Norge. Du aner ikke hvordan det er å leve uten sol i nesten halvår. Du aner ikke hvordan det er når hjernen din fryser til is bare du kommer deg ut av døren.

    Du aner ikke hvordan det er å være Perser og bo i siste land før Nordpolen. Så sant du ikke bor her i Norge da. Men om du ikke gjør det så aner du ikke en dritt. Så ikke døm meg for mine tanker.

    Til neste gang, om du er en av dem som leker med andre sine følelser. SLUTT FOR FAEN MED DET. 

    Men om du er ærlig og god sjel. Forsett kjære, selvom det finnes rasshøl der som ikke ser din godhet. Så betyr det ikke at det er noe galt med deg. Langt der i fra kjære vakre sjel. 

    Det er INGENTING galt med deg. Du er bare for god for mange. Husk bare det..

    Noen er for god for denne Verden. Jeg anser meg selv som en av dem, om du gjør det samme. Så er det helt lov det også kjære vakre sjel.

    Ta vare på de menneskene som betyr noe for deg. Du vet aldri hva morgendagen bringer. Plutselig er dem borte, og du vil gå resten av din tid å tenke på ting du aldri fikk sagt og gjort…

    Til neste gang, lag deg selv Fredelig Uke.

    God hjerteklem til den som måtte trenge det. Og du, tusen takk for du er stadig innom og leser her hos meg. Jeg er svært så takknemlig. <3

    og Ja, jeg er KJEMPE Klar for Forandring! Er du?





















  • Følelsetanker

    Det går ikke alltid som en planlegger gitt

    Jeg har lært til nå, ting går ikke alltid etter planen. Og du, det gjør meg ingenting lenger kjenner jeg. Jeg har tross alt havnet tydeligvis der jeg trenger å være.

    Akkurat som du, og alt annet. Vi er der vi trenger å være, for å lære det vi trenger å lære. Livet har lært meg mye selvom jeg er bare 40 gitt.

    Men ja erfaring gjør en kjempe Rik. Så jeg tar det heller i hjerte mitt.

    Ja livet går ikke alltid etter planen. Det er nå sikkert. Jeg har funnet ut jeg trenger ikke å overbevise mennesker om hvem og hva jeg er.

    Jeg trenger ikke å ta det personlig når andre blir trigget av meg. Det har ingenting med meg å gjøre.

    Jeg har lært at mennesker møter deg der dem er selv. I sin forståelse. I sin verden.

    Jeg kan ikke tvinge på noen utvikling. Men heller sende dem kjærlighet og Velsigne fra avstand, og ønske dem godt.

    Selvom en eller jeg gikk hen og giftet meg med å overbevise meg selv nok engang at jeg trenger ikke mer. Eller fortjener ikke mer.

    Nei jeg har lært. Jeg har ALL LOV å Fortjene Det Beste Som Er.

    Av Mann, svigerforeldre til resten av familien å være. Jeg har gått gjennom masse rart altså. Denne gangen ønsker jeg å bli fult akseptert av både Mor og Far. Altså framtids engang, svigermor og svigerfar.

    Søsken har jeg bare gode forhold til tidligere. For det meste hvert fall. Men søsken er nå søsken. Vi søstre har begynt å bli veldig knytta sammen. Så jeg er takknemlig for mine søstre jeg da.

    Og ja jeg ønsker ekte forhold jeg. Ikke overflatisk og en sånn mistenksomt. Om hva jeg er ute etter. Men heller bare akseptere meg for raring jeg er…

    Og om du tolker rar som negativt, så har du misforstått det totalt. Sorry.. harsh, men sanne ord..



    Jeg har jo fortsatt Mor da, altså Mamma til Glenn. Glenn var veldig glad i moren sin. Mor ringte han alltid etter en måned. Han sa ikke stort, krøllet håret sitt mens han pratet alvorlig.

    Han var så rar merkelig skrue, han Glenn, men ja jeg liker raringer jeg da. Jeg er jo raring selv så..

    Men det jeg ville fram til er jeg har ingenting vondt å si om Mor jeg. Så jeg er kjempe takknemlig at jeg alltid vil ha en snill og god svigermor uansett. Hun er Adelina sin Farmor. Så den saken er bankers.

    Men ja, men jeg har bestemt meg at mine neste svigerforeldre vil ta meg imot med åpne armer, slik som mine foreldre alltid gjør med mine menn.

    Jeg har ønsket så mange ganger i livet å bytte svigerforeldre. Jeg tenker foreldrene mine har tatt imot alle mine menn med åpne armer opp gjennom årene.

    Det kan høres ut som mange. Men hun har bare møtt 4 av mine menn til nå. Jeg ønsker heller det skal gå begge veier denne gangen. Enn å ønske noen bort. Jeg ønsker å bli akseptert for det jeg er. og bli tatt godt imot.

    Mine foreldre er verdens snilleste, dem fortjener også å møte en av mine svigerforeldre. I normal setning. Enn begravelse eller ekteskap.

    Det er rart å tenke at jeg har vært i 3 lange forhold i voksen alder så klart. Og ingen av svigerforeldre har møtt foreldrene mine sånn helt i en vanlig bursdag eller whatever..

    Det har aldri blitt til det. Av en eller annen merkelig grunn eller noe sånt…

    Jeg ønsker ekte relasjon, ekte forhold. Der vi har alle våres perioder. Men vi kan være big happy family. Der det kan føles som glede å blande kulturer sammen. Altså det har vært det til nå også.

    Selvom det kan oppfattes som kultursjokk for de aller særeste sjelene der ute. Men ja det kan jeg også forstå. Men jeg driter i det. Det er slik vi er.
    Persere har sine ting. Slik som ALLE andre nasjoner i Verden.

    Alle har sine greier. Uansett nasjon, kultur, eller hva som helst. Vi har alle hvert vårt greie som vi holder fast ved. Som gjør det er verdt å leve.

    Hvem i sin fulle fem ønsker å leve uten å ha noe å holde fast tenker jeg da. Men vanligvis er en i sin fulle fem, så har en også noe å holde fast ved, uansett hva det måtte være riktig for deg og ditt ståsted!



    Men jeg har nå troa på at denne gangen vil alt føles annerledes. Jeg kjenner det faktisk i meg. At det blir slik akkurat som jeg ønsker det selv. Jeg Ønsker Meg Selv Det Beste Som Er.

    Nå tenker jeg ikke på annet enn Energi! Det er eneste språket jeg har tillit til!

    Du kan pakke dine fine ord i silkepapir og lage hundevalp øyner så mye du vil. Vifte med alle pengene dine om du vil. Det biter ikke på om energien din sier noe annet.

    Ærlighet og ekte kindness. Hva f*** blir det på norsk?

    Men ja Ærlighet og Kjærlighet. Det ønsker meg velkomment i mitt hjem og mitt sinn. Alt annet som er støy kan forbli støy framover. Jeg ønsker å fokusere på mitt indre og Kjærligheten som trenger å vokse i meg.

    Kjærligheten som trenger å stabiliserer seg i meg. Og Akseptere å ta imot Kjærlighet som blir gitt meg. Akseptere hele meg selv for det jeg er. Akseptere andre for det dem er.

    Likevel ønske selv å utvikle meg videre og stå ansvarlig for min egen utvikling og forvente det samme av han som står sammen med meg.

    Jeg tenker jeg tiltrekker meg det jeg sender ut. Jeg ønsker Healing og Kjærlighet til meg selv og mine kjære.

    Så klart til Alt og ALLE. Jeg glemmer aldri noen, jeg tar ALLTID med meg for det meste de aller fleste i mine healing runder. Så ingen nevnt og ingen glemt.



    Altså din oppførsel, den personen du er. Som avgjør om mennesker ønsker å dele sin vibrasjon med deg, men samtidig. Når lekser blir lært, så klarer en aldri å bli samme plass en har vokst i fra.


    Selvom Kjærlighet ikke er alltid nok har jeg også lært med Glenn. Men var det egentlig Kjærlighet? Uansett hva det var, det var ikke nok.

    En blir nok aldri forelsket to ganger på samme måte. Det er nå sikkert og vist..

    Tenk at jeg er en av de heldige som bestemte meg for å oppleve forelskelse mangt ganger i livet mitt nå denne gangen.

    Noen går vist ett helt liv uten å bli forelsket. Tenk at det går an gitt. Men dem tenker nå helt vilt om meg også kanskje.



    Jaja nok om det. Men livet blir ikke alltid som en planlegger. Men jeg har funnet ut at hvis noen ikke liker den måten jeg leker på. Så finner jeg meg bare nye venner jeg.

    Jeg går ikke hen og legger meg ned og dør for noen. Men ja, jeg kan det også altså. Jeg kan dø for dem jeg elsker. Men ikke for noen forteller meg at jeg MÅ. Jeg MÅ faktisk IKKE en Dritt! Og jeg sier det med peace and love i hjerte så klart… ;p

    Men altså jeg har lært mye sist årene, jeg er takknemlig. Jeg er ydmyk. Jeg kjenner at jeg er sjeleglad for det var Hilmar som krysset min vei.

    Hadde det ikke vært for Hilmar og ekteskapet. Så hadde ikke livet mitt blitt snudd opp og ned. På godt og vondt. Men bare gode ønsker og Kjærlighet ønsker jeg ham, PA, A, kjære Søs og bror og Far og svigermor.

    En blir virkelig glad i disse bonusbarna sine altså. Det er nå sikkert og vist. Vi prater mye om PA her i huset enda. Og Linus også klart. Linus er jo ikke stebarn bare, han er jo halvbror til Adi så. Men nok om det.

    Jeg har jabbe kick her nå, hvis du ikke har lagt merke til det så..

    Har hatt lang dag egentlig, ønsker aller mest å krølle meg i armene til min raring da og få kjærlighet, påfyll, kos og ja alt egentlig. Men ja..

    Det er godt å skrive å få ned ord og tanker..

    Men ja hvor var jeg egentlig? Hmm jeg tar meg en pause jeg.. men dette merker du ingenting av egentlig..

    I følge planen min da, skulle jeg ha være lykkelig gift nå. Og vist hele verden at jeg er det. Men jeg fant ut. At jeg kan bare kaste masker og leve heller etter hjerte.


    Livet blir ikke alltid som en planlegger gitt, det er nå sikkert. Men akkurat nå i kveld så føles det helt greit.

    Jeg har fått så mye ekte kontakt. Det betyr så Mye Mer. Ingen penger i verden kan få deg til å føle deg Rikere..

    Du, Lag deg seg en deilig kveld..

    –Tadda–











  • Følelsetanker

    Jeg er vist ei Blogger

    Ikke typisk blogger, der å være en influenser betyr å prakke på deg ting som du skal kjøpe igjen hele tiden.

    Men heller ta mer beviste valg, jeg sier ikke vi skal kaste alt vi har. Bli helt hippie friks, nope langt der i fra.
    En trenger ikke å gjøre yoga naken og bo i campingvogn for å være i ett med alt som er.

    Ja en vokser jo i rollen sin gitt, det kan en si.. så mye som har forandret seg siden i fjor på samme tid.. rart å tenke tilbake. Tenke tilbake til livet sitt.



    Aksept har fått ny mening hos meg i dag.

    Akseptere at en kan forandre en situasjon en ikke ønsker å befinne seg i.
    Akseptere at en er der en trenger å være.
    Akseptere å følge hjerte sitt.
    Akseptere Alt er slik som det skal være.
    Aksept til ALT. 


    Det er ikke lett å være menneske gitt det er nå sikkert. Alt en hører og leser som skal være så viktig og riktig. Alt en burde gjøre og følge. For da skal «alt» føles perfekt liksom..

    Hva er perfekt?
    Hva er riktig for deg?

    Jeg kjenner sosial media føles som støy for tiden. Så mye som skjer. Så jeg har bare tatt litt avstand fra det nå.

    Jeg har mistet så mye hukommelse siste året nå, men det glimter tilbake. Sjels arbeid og forbannelse løsrivelse i fra generasjoner som har vært tidligere.. Så mye løsrivelse jeg har gjort opp gjennom de siste årene.

    Jeg er så takknemlig for kjære gode babba, som ble pappa, forså kjæreste, forlovede, samboer, ektemann, forså bli til lillebror jeg er bestemor til.. haha
    Men ja jeg er virkelig takknemlig for når jeg først var i den veien at det var med Hilmar.

    Jeg tenker, jeg må ha vært født under lykkens stjerne, for å fortjene så mye godt her i livet.
    Og ja det meste har jeg valgt selv på forhånd. Men igjen, jeg kan aldri påvirke hva andre måtte gjøre.

    Jeg signerte for de oppgavene jeg har kommet hit for å gjøre. Lærdommen jeg trenger å ta med meg videre. Akkurat som du..

    Men ja hvor var jeg egentlig?


    Men ja akseptere ting som det er, enn å miste det helt, eller bli lei seg. Heller se store hele bildet. Kjenne virkelig på hva en skal lære av dette. Ikke minst skape gode minner og bånd der en er. Sammen med mennesker som betyr noe for en.

    Jeg skaper gode bånd med mange for tiden, en av dem er min kjære vakre gode tantebarn Angelica. Hun er vakreste som finnes. Tante sin nydelige hjertebarn.

    Hun er sterkeste menneske jeg vet om. Egentlig så har hun levd på overtid hele livet sitt. Fantastiske nydelige Angelica! Tante Elsker deg.

    Og ja min kjære søster Shirin. Jeg har sagt unnskyld for alt jeg har gjort med henne opp gjennom årene, og det meste vonde handler om gutter. Eller tillit heter det vel.

    Og gamle venner. Jeg har tatt kontakt igjen med osv..
    Men alt går begge veier. Så jeg er takknemlig for alle som som tar kontakt med meg på sin måte.. 

    Alt er alltid i bevegelse heldigvis. Så nå er det godt å kjenne at en løsriver seg mer i fra ting som ikke henger på grep. For så skape ekte gode bånd.

    Hva som betyr mest for en? Hva som er riktig for deg? Hva ønsker du selv?

    Her og nå det er vel det som betyr mest, her og nå. Takknemlig for ny dag å kunne stå opp på. Bli beskyttet til å leve trygt her i dette landet. Har tak og mat og Kjærlighet i hjerte.

    Jeg er en av de heldigste som bor her i denne Verden. Jeg er svært så beriket og ydmyk takknemlig. Jeg har helsen min i behold. Jeg har kropp som fungerer. Jeg har peace of mind. Jeg har mennesker som bryr seg om meg.

    Selvom jeg ikke har slott, så føler jeg meg svært så Rik likevel.


    Jeg er vist en blogger jeg, ikke slik som andre bloggere, men likevel. Jeg er vist en blogger jeg..

    Aksept er nydelig gave.


    Du fantastiske fine sjel som stakk innom her igjen i dag, tusen takk for nettopp du finnes!
    Du er høyt Elsket av mange bare så du vet det.

    En god hjerte-klem sender jeg deg. <3

    Annonse ESSANTE ORGANICS, ØKOLOGISK, GIFTFRI PRODUKTER!





  • Følelsetanker

    En må jo være en smule gal ja,

    Altså En= Jeg/Meg.. men la oss kalle meg for en akkurat nå, jeg trenger litt avstand fra meg selv når jeg har dette skriftlig.

    Men ja, en må jo være en smule gal for å gå ut på Instagram og skrive «jeg føler universet snakker til meg, og jeg tror min healing energi er viktig»

    Men ja, en velger faktisk helt selv, hvordan en vil vibrere. I frykt, usikkerhet. Eller kutte de strengene og leve i Kjærlighet.

    Jeg tenker, føler, kjenner at min gave er Kjærlighet til denne Verden, og jeg ønsker å dele denne Kjærligheten rundt meg. Jeg tenker, jeg har tiltrukket meg akkurat de menneskene jeg trenger for å lære det jeg trenger å lære. Vice Versa.
    Og bli elsket og elske tilbake.

    Og ikke minst skape fine minner sammen med mennesker en er glad i. Skape ekte kontakt.

    Men ja når halve verden glor på en, og det er alltid hatere/hemmelig beundre som sitter og morer seg i nedturene til en. Ja en kan miste mote, men så klart. Kan en også Reise seg Nok engang og si stort Fuck You til alt og alle som måtte sende slikt energi min vei!

    Men jeg ønsker heller å fokusere på dem som bryr seg virkelig om meg og mine. Dem som har vært her til nå. Jeg elsker dere alle. Tusen takk for dere finnes alle i vårt liv. <3

    Måtte dere alle som sender det dere sender ut, få tilbake det dobbelt. Måtte Vi ALLE sammen finne Styrke i å velge Kjærlighet. Velge å dele vårt smil og vårt empati uten å sette merkelapp på hverandre.

    Måtte vi lære oss å leve sammen i harmoni, takknemlighet og glede.

    Måtte vi ALLTID føle oss Elsket og dele Kjærligheten videre.

    Du lag deg selv en deilig solskinns dag. Nå er det bare godt å smile og pakke frykten vekk for godt.. <3 


    Se her 2 blogg innlegg på en dag. Ikke verst gitt.. ;p






  • Følelsetanker

    Kjenner du det?

    Oppgradering skjer gitt, kjenner du forandring? Wohoooo sier jeg bare, eller roper heter det.

    Kjenner denne Kjærlighet frekvensen som vibrerer og tar plass i kroppen. Bli fylt opp med kjærlighet, kjenner meg salig, kjenner meg rolig, kjenner meg glad, kjenner meg lykkelig. Kjenner det gjør meg godt å bare smile teit for meg selv her og nå og danse..

    Skremmende ja, men ALT egentlig. Deilig og jeg kjenner meg dypt takknemlig nok engang for å kunne kjenne en slik dyp Universal Kjærlighets følelse..

    Fantastisk, kjenner du dette du også?

    Vi er jammen velsignet vi som er født nå på denne tiden. Tenk så mye godt vi går gjennom nå sammen. Tenk så mye vi kan være med nå å bidra med for å få til en endring!

    Jeg skal gå og nyte videre denne følelsen som tar plass i meg. Jeg gleder meg til å dele denne Kjærligheten med dem rundt meg. Men ja med måte ja, jeg har lært nå… <3


    Dette var bare kjapt innom for å ønske deg en deilig lørdags kveld. Hva enn du gjør, hvor enn du er, ta vare på deg selv deg først. For da har du mer å gi til dem rundt deg..

    Til neste gang..





    ANNONSE!! Jeg Virkelig Elsker denne, bruker det til ALT nesten. Helt nydelig og så rent alt blir. Fantastisk produkt!
  • Følelsetanker,  Selv Kjærlighet

    jeg slo opp, og jeg kommer ALDRI til å gå tilbake..

    Jeg slo opp med henne, jeg ønsket ikke lenger til å ta henne med meg, det har vært tungt og tøft, det har vært mye usikkerhet og ensomt, det har vært for mange å ta hensyn til, det har vært for mye bør å bære på alene.

    Jeg slo opp og kommer til og aldri å gå tilbake til den kvinnen jeg var.

    Jeg tok med meg henne, lille indre barnet overalt hun ønsket å ha meg med, vi holdt hverandre i hånden. Vi gjorde de tingene jeg har gjort med mine barn. Hun smilte og var så glad og lykkelig. Hun var så stolt over å ha meg med seg rundt. Stolt av å ha noen der som kunne gi henne den tryggheten hun trengte.

    Jeg var til å med med henne der hvor hun har følt seg alene gjennom barndomen. Jeg ga henne trygghet, helt mot slutten, når hun var klar, holdt jeg rundt henne hardt. Jeg ga henne god klem. Jeg hvisket stille, jeg elsker deg, du er trygg, du kan gi slipp nå.
    Forså når hun var klar selv til gå, løftet jeg henne opp, og lille barnet ble til lys og kjærlighet og ble i ett med denne Kvinnen jeg er idag.

    Tusen takk min kjære lille indrebarn nok engang . For alle de leksene du har lært meg, tusen takk for all godhet du hadde da og all godhet jeg kan bære videre med meg.

    Tusen takk for du holdt ut, selvom livet var så hardt og tøft mange ganger. Tusen takk for du har alltid gått tilbake til familien og hatt tillit til dem.


    Å gi slipp på sine greier kan være like tøft som å gi slipp på en person. For det er jo endel av oss som vi sier farvel til. En tidligere versjon, det kan være så skremmende at noen ikke ønsker engang å gå den veien.

    Dem forblir i sin egen boble, for der er det ingenting nytt og skummelt. Der er det slik som har alltid vært før..

    Gi slipp for å kunne komme seg videre riktig, i riktig retning. Med riktig retning mener jeg. Riktig retning innover meg selv. Hvor jeg føler meg hel og i balanse.

    Kjenne at jeg ikke trenger å tenke det verste med engang når noe skjer, ikke at det betyr at jeg ikke blir påvirket av det. Så klart blir jeg det. Ble testet med det samme jeg stod opp i dag gitt.
    Men heller velge og ikke lenger se på ting som verdens ende. Men heller fokusere på min reaksjon, bli bevist på min følelsesregister.

    Bli bevisst på hvordan jeg reagerer.

    Fokusere mer på lærdomen, hva skal jeg lære av dette? Hvor mye av min energi ønsker jeg å gi bort til dette?

    Det handler ikke lenger om å være utslettende. Være dørmatte, slik at andre kan bare komme og gå når det måtte passe dem. Nei langt der i fra..

    Men heller være stødig i sin grunn, selvom en har pms og skal få snart mensen, så trenger en ikke å gå i strupen på noen. Men likevel dont test me heller.. Jeg orker ikke engang å finne det ut akkurat nå. Du er advart.. ;p

    Det betyr ikke at jeg ikke lenger reagerer, men istedenfor redsel om å bli forlatt i blikket, er det visdom og forståelse.

    Men ja, det betyr ikke at jeg vil tåle alt alltid. Nope, det orker jeg ikke.

    Om en ikke blir hel i seg selv, om en forbinder sin helhet med en annen, så vil en alltid gå tilbake til å føle seg halv når en ikke har noen der.

    Jeg har vært slik, jeg har trengt noen der jeg kan ha i hjerte mitt, som gjør hodet mitt opptatt.

    Akkurat som en slags selvpining abonnement. Å gå rundt i hamster hjul, springe rundt halen sin, på let etter noe å gjøre hodet opptatt. Selvdestruktive tanker, som førte til paralyserte handlinger..

    Da har jeg vært innom den rollen og, da vet jeg hvert fall hvordan det kjennes og føles, når andre måtte snakke om det.

    Du skjønner, vi mennesker vi ønsker jo egentlig dypt i oss selv å bli forstått. Ønsker å bli tilgitt, ønsker å bli elsket. Vi ønsker andre synes godt om oss, vi også å gjøre andre godt. De fleste av oss da..

    Men ja vi lærer oss også, ikke bry oss over destruktive tilbakemeldinger, men bry oss mer om konstruktive tilbakemeldinger om oss selv, der vi kan vokse som person. Så sant vi har selvinnsikt da.

    Vi slutter med å lage unnskyldninger for oss selv, vi innrømmer når vi har gjort feil og beklager oss lettere. Vi forstår mer og tilgir oftere. Vi går lettere videre.

    Vi forstår energien vår er hellig. Vi er magnetisk. Vi deler energien vår med omhu og slutter med å være selvutslettende. Men heller mer vis i våres hjelpe andre handlinger.

    Det føles egentlig godt å bli eldre. Bli mer roligere i sin sjel, bli mer selvsikker i seg selv. Jeg digger det. Gled deg du som gruer deg til å bli 40 …

    Det er faktisk ikke så verst i hele tatt. Jeg har digget det siden dag 1. Det har vært helt fantastisk å bli 40. Selvom jeg har gruet meg i 10 år. Merkelig greier.


    Vi er alle i forskjellige stadie her i livet, det er ikke konkurranse. Det handler egentlig om for meg nå å se velsignelser jeg har i livet nå. Hva jeg kan skape av det jeg har. Det handler om gjødsle det godt nok alt jeg har rundt meg nå. Slik at det blomstrer.

    Det handler om å gi min energi der jeg blir tiltrukket, der jeg kjenner ro, der jeg kjenner jeg vokser.

    For meg handler det om nå å se ALT jeg har av velsignelser og gaver jeg har fått til nå, og skape gode ekte relasjoner. Få til av ting jeg har fått tildelt nå. Se hva jeg kan skape med det. Det handler om å høre på kroppen min hva den prøver å fortelle meg. Hvor den ønsker meg å være.

    Det handler om å gi meg selv tid til å heale etter 39 år med forskjellige traumer. For meg handler det om nå å vise meg selv forståelse og omsorg til å kunne stå rolig i meg selv.

    For meg handler det om å sette tydelige grenser. Selvom jeg er den jeg er. Så betyr det ikke at du selvom du måtte være barnet mitt, at du kan behandle meg dårlig.

    Selvom du har din oppfatning av din virkelighet, altså dine synspunkter og meninger om hva du tror. Om vi ikke har dialog sammen. Så hold dine synser for deg selv.

    For meg handler det om, jeg trenger ikke alltid ta kontakt med andre. Dem kan også ta kontakt. All forhold går begge veier.

    Og ja gi slipp på måtte ha kontroll over situasjoner som er utenfor min kontroll. Woooo damn Girl. Den har vært tøff å gi slipp på. Så det handler om for meg nå rett og slett ha tillit til å ikke ha kontroll.

    Bare la ting skje, der det er ment for å skje. Bare flyte med enda mer for hverdag som går. 

    Ja det blir spennende dette, hva slags kvinne jeg kommer til å bli jo eldre jeg blir. Jeg liker meg selv nå jeg, om jeg er en av de heldige og er velsignet med til å kunne oppleve å bli eldre. Så ser jeg vel hvordan jeg blir.

    Men fram til da, ønsker jeg å bli enda mer hel i meg selv. Ønsker jeg å kjenne at jeg er GLAD og lykkelig bare av å være meg. Den jeg er. Jeg trenger meg til å være glad og lykkelig. Slik at jeg ønsker å dele denne gleden med deg.

    Du skjønner om en ikke er lykkelig med seg selv, så vil en alltid kun være lykkelig i forhold. Så når forhold tar slutt, så går en tilbake til å være ulykkelig. Dessuten så forventer en at det er alltid en annen sin jobb å gjøre deg lykkelig.

    Men sannheten er, det er ingen andre sin jobb at du skal være lykkelig! Det er din jobb. Det betyr ikke at du skal sette en maske på og synes alt er bare OK greit. Nei nei kjære deg.

    HEALING IS FUCKING HARD!!  Det er selvdisiplin, mye av alt, fram og tilbake like langt og mye godt og velsignelser. Bare en våger å gå den veien…


    Kjære vakre sjel som er innom min blogg, tusen takk for nettopp du var her nå og leste mine følelse-tanker nok engang. Jeg ønsker deg en deilig dag. Der du måtte gjøre akkurat det du har lyst til for å føle deg bedre.

    Måtte du alltid finne håp hvor enn du vandrer. Måtte du alltid våge å ta sjanser i livet. Måtte du være elsket hvor enn du er..

    Lag deg selv en deilig koselig lun dag du vakre sjel..

    ANNONSE!!! ESSANTE ORGANICS