• Filosofere

    På jakt etter sannheten

    I begynnelsen av året startet jeg med ønske om å «jakte» etter sannheten. Det føltes som jakt også, ikke at jeg har jaktet på dyr noen gang med hagle, har jaktet med kamera da. Men har jaktet endel på sopp og steiner gitt. En får tunnelsyn når en er på jakt gitt. Meditasjon fra annen verden. 

    Det har føltes som jakt også til tider, ikke at jeg viste hva jeg helt drev å jaktet på. Inni mellom å være søkende, følte jeg ble revet vekk i fra min egen sannhet og alt annet som har gjort meg til meg..

    Jeg slikket sårene mine og tok salt på om hverandre føltes det som.
    Jeg ropte som en liten unge og ville ha oppmerksomhet. Jeg gjorde opprør mot hele meg og alt, krevde en sannhet.

    Inni mellom der igjen, så roet ting seg ned. Eller jeg roet meg ned. Roma ble ikke bygd på en dag. Det tok litt tid til å skjønne at jeg også er bare menneske som gjør så godt jeg kan. Jeg trenger tid jeg også, som alt annet.

    Søke etter sannheten har tatt meg nesten bort fra alt som var sant i mitt liv. Har etterlat meg enda mer forvirret over hvem jeg er. Hva som er mening med mitt liv.

    I søken etter sannhet fant jeg teorier over mange andre tenkere der ute. Deres tanker og deres verden, deres sannhet.

    Forvirret vandret jeg lenge og lurte på samme tingen om igjen og igjen Hvem er jeg?
    Hva er min sannhet?
    Hva er mening med mitt liv her på denne jorden?
    Hva er mening med livet?

    Jo mer jeg ga etter min fortid. Jo mer jeg tok fram mine smerter, satt med dem og til slutt gitt slipp på dem, jo mer har jeg fått kontroll på hjernen. Altså det å ta tilbake kontroll på sin hjerne og tanker, har fått meg til å føle jeg kan ha kontroll over hva som helst nå. Bare jeg har kontroll over min egen hodet!

    Så nå halvveis i reisen, har jeg kommet fram til. Å stå oppreist i min egen sannhet er mye mer riktigere for meg, enn å jakte på noe som helst.

    Å være tro med med meg selv og mine verdier, de tingene jeg har troa på gjør meg mer stødig enn å leve etter andre sin sannhet.

    Det å være meg selv på godt og vondt, og vite jeg er Unik, men likevel som alle andre. Vi er alle En og Det samme. Selvom det har vært folk der jeg har hatt lyst til å slå ned. Men har valgt å meditere eller gjøre annet istedenfor.

    Det å ha hatt muligheten til å knuse mange, men likevel snu seg vekk, velge heller å Stråle.

    Stråle for det har fått meg til å føle meg levende. Ikke for jeg ønsker å bevise noe som helst for noen. Eller være en slags trussel. Jeg stråler for jeg ønsker å være den Jeg Er!

    Det å akseptere meg selv for det jeg er, uten å trenge å være redd for å ha egne meninger. Akesptere meg selv for hverdag som går, jo mer aksept jeg viser meg selv, jo mer klarer jeg å Stå Rett i Min Sannhet.

    Å være sannhetssøkende har vært litt av en reise gitt, det har lært meg at jeg trenger å være tro, god med meg selv, det har lært meg å være min egen bestevenn, min egen rådgiver. Å følge hjerte mitt, der den banker mest.

    Selvom andre til tider ikke ser mening med mine valg. Viktgiste er jeg finner mening med mine valg når tiden er inne for det.

    Det viktigste er at jeg har kontroll på min hjerne og mine tanker. Det viktigste er for meg å si:

    Fuck it, jeg er den Jeg Er. Jeg er i stadig utvikling. Jeg er enkel komplisert menneske med mine ting som jeg driver å jobbe med. Jeg snubler, blør noen ganger, for så reiser meg.
    Jeg har valgt å leve å være tro med meg selv og ta vare på Moder Jorden!
    Jeg velger å være grei, men det står ikke idiot på pannen min heller.
    Jeg er menneske med følelser..

    Vi trenger ikke å være enig om alt mulig rart, vi kan likevel vise forståelse og empati til hverandre. Livet er ikke noe konkurranse om den sterkeste skal vinne.

    Jeg er her for å lære om å Elske, for så bli Elsket tilbake. Jeg er her for å lære for å vise vei. Jeg er her for å være en elev en lærer. Jeg er her for å lære om at Kjærlighet er eneste riktige.


    «Todays Mantra»

    «I’m standing in my truth

    Lag deg selv en deilig følelse-oppløftende søndag.. <3























  • Filosofere

    Veien til suksess


    Mange tror, inkludert meg for noen år tilbake, at veien til suksess er når en er berømt eller rik, mange tror suksess er når en har oppnådd noe KJEMPE STORT og «alle» vet om ditt navn i dette liv. Eller suksess ligger i din yrkestittel. Men for meg har veien til suksess noe helt annet blitt.


    Siste uken har jeg vandret og lurt på hva som er vitsen med å drive med healing, altså når jeg ser så mye grusomhet som skjer rundt i verden. En kan miste troen på det meste av mindre av det som er. Bare for å si det med t-skje det er ingen i nære relasjon sin skyld at jeg har gått med den følelsen. Eller det startet kanskje i en slags «nær realsjon», men det var jeg som ble dypt fornærmet og skuffa over noe.

    Men når jeg først gikk så pass langt ned så ble til at jeg satt spørsmålstegn rundt mye nok engang.


    Det var jo heller ikke økonomien min som har stresset meg egentlig, når jeg har tenkt meg om. Det har tross alt ALLTID ordnet seg for meg økonomisk og ellers av alt som er, på ett eller annet vis. Jeg takker ydmykt universet for velsignelser som daler ned støtt og stadig.
    Men heller jeg selv som har vandret rundt og lurt på blant annet hva som er vitsen med å dele kjærlighet, healing og glede rundt meg, når jeg får så lite i retur av andre.

    Tillegg tenkt, fuck it hvorfor skal jeg dele mine visjoner og det som er til noen i hele tatt, når det er så mye grusomhet som skjer av mennesker i denne verden.
    Om dere har følgt med bloggen min så vet dere at det har vært endel der som har ønsket en bit av meg helt siden jeg var liten. Kanskje for jeg er slik som jeg er, positiv energiske mennesker har det å tiltrekke seg mennesker som ønsker ubevisst å ha en del av «kaken».



    Men så traff jeg på hun gamle mor som begynte å prate om vi er alle Guds barn, og bare sa ting som gikk rett i hjerte mitt. Og hennes energiske måte, ga meg håp rett og slett.
    Ikke minst i går feiret vi min nydelig tantebarn på 13 år. Jeg føler meg så velsignet å ha en så stor fin familie som virkelig bryr oss om hverandre. Alle de nydelige tantebarna mine som føler seg trygg rundt meg. Det er suksess tenker jeg at barn oppsøker en og finner tillit til å være seg selv rundt deg, å fortelle deg så mye i fra sitt liv.



    Suksess er ikke store sum av penger en har, det er ikke status en har opparbeidet seg. Suksess ligger IKKE i alle likes/followers en har på sosialmedia eller hvor pen du måtte være. Ei heller hvor stort ditt hus er og alt av materielle goder du måtte ha skaffet deg i ditt liv!


    Suksess er rett og slett

    Peace Of Mind.

    Suksess er tillit en kan skape med sine nærmeste og beholde dem. Suksess er å skape og beholde gode, ekte realsjoner. Veien til suksess er egentlig kjærlighet en kan skape og gi uten å kreve at noen skal utslette seg selv for deg, eller i hele tatt kreve noe av noen.


    Jeg har smakt på ordet krav, nei det faller ikke naturlig for meg i hele tatt å kreve noe av noen, det har jeg aldri gjort og det kommer jeg aldri til å gjøre heller. Jeg ønsker ikke noen skal kreve noe av meg heller. 

    Om du klarer å se deg selv i speilet, eller se på dem det gjelder, og sove om natta med fred i hjerte uten å ha dårlig samvitighet for noe. Så er det beste tingen som er, enn å måtte kreve noe av noen, tenker jeg da.

    Jeg ønsker Peace Of Mind. Å vite at jeg er elsket for det jeg er. Jeg er ønsket for det jeg er. Uten å være redd for å være meg selv. Uten at jeg skal bli gjemt bort fra verden nok engang. Uten at noen skal leke med mine følelser og ta min godhet for gitt. Uten at jeg «skal liksom» spille noe spill for å bli likt eller akseptert av noen.

    Jeg ønsker å ha mennesker rundt meg som forstår, om ikke like mye som jeg forstår. Men likevel forstår mer enn det jeg har opplevd til nå. Jeg begynner å bli riktig så lei av å være alene om å måtte forstå så mangt og mye i alle årene som har vært.
    Jeg ønsker ekte kjærlighet og ærlighet. Noen som ikke tar seg selv høytidig akkurat som meg.

    Jeg tenker om jeg viser min ærlighet, viser min kjærlighet og viser min tillit og noen der ikke ser disse tingene. Da er det ingen peace of mind det blir skapt. Tvert i mot, dessuten been there done that. Jeg er så ferdig med den leksen.
    Det er ingen suksess i å spille noe spill. Jeg vet om ingen som har fått «Oscar» for å ha spilt beste menneskerollen. Så jeg er ikke ute etter spill eller gi noen tillatelse til å leke med mine følelser og spille noe spill med meg.

    Det blir ikke skapt noe peace of mind, om en omgås med mennesker som ikke ser verdi av deg i deres liv. Eller er bare ute etter å få tilfredstilt noe dem mangler i seg selv og sitt liv. Uansett hva slags realsjon det er en befinner seg i.

    Jeg velger venner med omhu, selvom jeg er svært så sosial og har mange bekjente overalt. Så er min innerst sirkel veldig liten. jeg har ikke tall på hvor mange venner jeg har kuttet tvert ut bare jeg har sett dem stumpe røyken sin i naturen eller kaste søppel ute i naturen. «Venner» som suger av meg energi uten å gi noe tilbake, dem orker jeg ikke engang å forholde meg til. Jeg har kjempet hardt siste 4 år og komme hit jeg er nå i dag. Peace of mind. Det er eneste som er viktig og riktig.

    Om alle så på Peace Of Mind, som eneste MÅL i livet. Tenk hvor mye vi kunne spart hverandre for alt annet som måtte være.




    Uansett mange mange tusen takk min kjære familie nok engang, for dere er alltid der. Dere er nydelig gjeng. Og mine tantebarn, jeg elsker dere virkelig. Dere er alle unike og fantastisk på alle måter. Jeg er så velsignet og heldig som er tante til så mange. 
    Mange takk for den tilliten dere har alltid vist meg. Det hadde vært ganske så tomt og lite beriket liv om min vei hadde ikke inneholdt dere barna i mitt liv. 



    Mye av veien til suksess er tillit dere barn viser oss voksne, dere er våres Håp om en Bedre Framtid. <3




  • Filosofere

    Den nakne sannheten

    Nakne sannheten om å være kreativ..

    Jeg elsker å ha prosjekter på gang, male prosjekter spesielt, egentlig all slags prosjekter når jeg tenker meg litt om. Elsker bedre forandring, lettere løsninger på ting rett og slett. Jeg elsker å komme på nye ideer. Men så blir det for mange prosjekter overalt noen ganger. Så jeg har mange ulike male prosjekter rundt om kring i huset nå. Jeg ser meg rundt nå, og er takknemlig for jeg har «lita» hus. Med gigantisk takhøyde noen plasser. Så jeg mangler rundt 70 cm eller kanskje 100cm for å male ferdig gangen.

    Uansett nå har jeg ikke akkurat tid til å begynne med det nå, jeg får heller ikke gjort stort annet enn å rydde ute for nå..
    Any way maling lukter jo uansett hvilket merke det er, så det er vel ikke helt akkurat rette tid til å begynne med male prosjekter. Pluss har jeg fått ett par hull i veggene etter vinduene ble tatt ut. Så der må jeg også tenke noe kreativt. Jeg gleder meg til å ta dere med meg, når jeg driver med prosjektene mine her hjemme, når den tid kommer.

    https://blogg.azadehazari.no



    Hos meg er det ikke noe typisk nytt fancy hjem greier. Det er vel noe rustik stil og ganske så country enkel life style harmonisk her, ganske så avslappet og laid back utenom lille hobbitbua, den er helt fersk gitt. Vil ikke akkurat kalle det uten sjel, med tanke på det ble lagt i mye god energi her når det ble bygd. Men jeg tenker det blir sikker mye bedre når siste rest er ferdig.

    Det er nydelig bortgjemt «lite» plass i skogen. Så jeg er svært svært så takkenemlig over at jeg fikk æren til å kjøpe denne plassen. Jeg følte meg ganske så beæret lenge for å være helt ærlig. Jeg kjenner en enorm velsignelse av å kunne bo her. Kunne gi mine barn en slik frihet til å kunne vokse opp ute i naturen, men samtidig ikke helt borte vekk. 

    https://blogg.azadehazari.no



    Det er godt å bli påminnet hvor velsignet en er, når en mister nok engang litt glansen på det store hele bildet. Er så takknemlig for gode mennesker i mitt liv, noen som bare plutselig dukker opp ute av det blå og er akkurat som engeler. Og så klart dem som er alltid der, dem som har sett deg i all slags tilstand og likevel er på din side når det trengs. Elsker deg for du er. Minner deg på hvem du er når du selv glemmer deg selv på veien..

    Jeg kjenner meg humble over jeg i hele tatt eksisterer i denne tiden nå.
    Jeg har følt meg lost for å si det helt ærlig i så mange år om hva som er veien videre for meg. Også kjenne nesten en slags propp som driver og løsner litt etter litt. 

    Føles så befreinde å være i denne tilstanden av væren, der jaget etter å bli akseptert ikke er tema engang. Men heller full aksept av seg selv og sitt sanne seg. Hva enn det måtte være eller bli tilslutt engang. Jeg tenker reisen blir jo ikke over før min siste pust, så jeg håper at jeg utvikler meg fram til da.
    Hvis jeg er en av de heldige og får oppleve å bli bestemor/oldemor så ønsker jeg å være rund i kantene og «Open Minded» bestemor eller oldemor, enn å riste surt på hodet å tenke at alle skal være helt like. Jeg klarer forresten ikke engang å tenke tanken på hvordan den generasjonen kommer til å være. Men den tid den greie, blir spennende å se om jeg er en av de heldige som får oppleve det.
    Jeg ønsker i hvert fall vise at det går an å være eldre, men likevel ha større forståelse for jeg har alltid noe å lære til min siste dag her på denne Jorden.


    Uansett jeg har bestemt meg at jeg ønsker å være bedre støtte for barna mine når en av dem går ut i verden. Enn å henge meg opp i fille ting som klesvalg, de to eldste barna mine mente jeg var streng som mamma. Mora mi skulle vært mora dems tenker jeg bare.. 😉
    Men ja jeg forstår jo at en mor vil alltid beskytte sine barn uansett på denne veien. Så jeg har jo så klart fult forståelse for en mor sine beskyttelse innstinkt.

    https://blogg.azadehazari.no<3 Mamman min <3


    Bare for å ha sagt det nok engang, Mammaen min er fantastisk dame. Hun har hjerte av gull, alltid gitt meg den avstanden jeg trenger, men likevel dukket opp når det har gått sin tid. Mamma er herligste kvinne som finnes i mine øyner, så vakkert smil, så modig og tøff!! Hun er det mest gjestfri menneske jeg vet om, med tanke på noen av de «vennene» mine jeg har tatt med meg hjem opp gjennom årene.
    Jeg tenker mamma min er virkelig fantastisk dame, hun har aldri gitt noen av dem noe følelse av dem ikke var velkommen hos oss. Selvom jeg fikk høre det da etterpå haha..
    Og ja hun kan finne på å mate deg til du sprekker omtrendt og triller ut av huset igjen, men det er bare med dem hun liker godt da.
    Persere og mat er noe morsomt greie. Må oppleves…

    Men så har hun likevel aldri forstått meg helt på dette før når jeg vil stå opp for andre. Trenger du å gjøre det da? Spør hun hvergang. Finnes det ingen der som er litt større enn deg som kan prate? Spør hun rett etterpå som oftes… Men hvis ingen står opp for noen, hvem skal da stå opp for hvem da? Tenker jeg…
    Men sist helg virket som hun har akseptert dette og vil helst jeg skal virkelig stå på, skremmende bare det haha. Det har likevel gitt meg nytt tro på meg selv når moren min i tillegg heier på meg..


    Men uansett jeg har bestemt meg jeg skal være bedre støtte for mine barn når den tid kommer, at jeg skal ikke henge meg opp i fille ting som kropp hysteri som er så utdatert programering som det går an å bli. Selvom ja jeg skjønner kulturforskjell. Men ja jeg har nesten klar blogg innlegg om kropp, den tar jeg heller etterhvert når tiden er inne.

    Men any way.. jeg tenker så lenge jeg har fred i hjerte mitt nå, så lenge jeg føler meg bra og stråler enn noen gang før tidligere, så lenge jeg er så velsignet med det som er. Så lenge jeg er takknemlig. Så lenge jeg har tillit, jeg har kjærlighet i hjertet mitt. Så lenge jeg gjør ingen noe vondt, så kan jeg vel bare være god nok som jeg er. Mens jeg finner ut mer og mer ting om meg selv på veien.

    Jeg tenker ingen er noe større eller viktigere enn noen andre, men heller vi er hverandre sine lærere og elever alle sammen. Vi er alle født med unike gaver, hvert av oss er like viktig her på denne Jorden. Vi er tross alt mye mer linket sammen enn vi kan tenke oss.
    Det eneste som separere oss er vårt ego identitet, den vi har laget for å overleve i en 3D verden.

    Jeg har fått ny måte å se på egoet vårt, så jeg har ikke lenger tro på at vi ikke trenger vårt ego, for den er liksom det «slemme» som finnes i deg. En kan ikke straffe en del av seg selv og beundre den andre delen. En trenger å være glad i alt en er. At det er ying og yang i alt og alle. Ja en trenger å tilgi seg selv og alt en har gjort. En trenger å gi slipp på diverse ting. Men alt dette får bli annet innlegg senere..

    Uansett Jeg tenker det finnes en mening med hvert enkelt sjel som er født i denne verden. Det er ikke alt og alle en forstår heldigvis. Ellers hadde det gått mye tid med å bare forstå alt og alle konstant og ikke fått skrudd av hjernen sin engang. Men uansett jeg tenker det er ikke alle som er entreprenører i denne verden, vi er nesten det samme som maurkoloni, bare ikke så humble som dem da likevel.

    Det er ikke ego som er på villrede når noen av de mektiske som styrer verden nå feks går i krig og bare er ute etter kvalme, da er det mangel på empati som er greien. Det er noe helt annet. Alle har vel møtt noen i livet som har hatt mangel på empati og er bare ute etter å latterliggjøre andre uten å være selv interessert i forbedring. Da er det lett å gå i en felle å skylde på deres ego.

    Mens det er ikke noe galt med deres ego eller din ego, eller noen sin ego. Egoen gjør som den har alltid gjort. Det den har blitt lært opp til å gjøre til den lærer en bedre måte å overleve på.
    Egoet vårt gjør bare jobben sin og så godt den kan for å overleve i denne Verden vi lever i her sammen.

    Vi trenger å se på oss selv som Hel, fullkommen, unik og helt perfekt slik som vi er.
    Skape Gudinnen og Guden i oss selv og skinne vårt lys. Skinne for oss selv og skinne for hverandre. Vi trenger håp og kjærlighet. Vi trenger å se på oss selv som skaperen av vårt eget virkelighet. Det vi ønsker å motta det sender vi ut. Så er vi i tillegg svært så heldig at vi lever i denne siden av verden, og kan skryte på oss at vi kan skape balanse i livet vårt. For å kunne skape den vi er ment for å være..



    Jeg tenker vi kan oppnå mye om vi står samlet med det vi er. Skape en bedre harmonisk liv om vi ser på våres unikhet i denne verden og skaper frihet der vi går med å akseptere oss selv og hverandre for den vi er.
    Vi kan forvandle denne Verden til en fantastisk plass å leve i igjen, bare vi står samlet sammen.



    Jeg ønsker at vi skal gi en bedre Verden videre til de neste som kommer etter oss når vi drar her fra engang. Enn det bildet av Verden som er nå i dag. Vårt hjem, vårt eneste håp. Hun som har gitt oss alt for at vi skal klare oss her mens vi lever.

    I 2015 opplevde jeg noe så voldsomt som gjorde at jeg mistet kontakt med noen av mine gaver en lang periode. Og det var helt greit, jeg hadde ikke taklet alt av mine gaver i den perioden. Noe ble veldig forsterket, som å kjenne på energi rundt i atmosfæren. Det var jo velsigenelse i den tid når jeg hadde mistet kontakt med meg selv. Men uansett etter en stund da jeg endelig kunne se igjen, altså SE med min 3 øye. Det var noe helt enormt som skjedde. Det har aldri før vært så stort så detaljert så ubeskrivelig rett og slett.

    Uansett jeg fikk visjon, en download i 2016/2017, der jeg ble vist diverse forskjellige ting. Når jeg skjønte først hva det gikk i, jeg gikk ned på kne og følte meg så ydmyk over å kunne se hvem som skapte oss, det er virkelig sant, vi er alle Guds barn. Vi er alle skapt med Kjærlighet. Denne Jorden Er Største Velsignelsen vi har. At kroppen vår kommer fra stjernene er det nå helt sikkert. Men tenk den kraften det tok i for å skape nettopp deg.. og meg.
    Vi oss alle, alle dyrene, og ikke minst planter og trær. Det er Gudsverk!

    Tenk så mye kjærlighet energi det trenges for alt dette skal bli skapt. Om vi skaper kjærlighet i oss selv og deler den videre. Tenk på den linken av energi vi kan skape sammen. Samlet! En slags stille protest. Vi viberer høyere og blir ikke med på tullprat. Ikke at en skal heve seg over noen. Langt der i fra. Å være humble, klok og vis er noe helt annet.
    Men heller det at en velger sine kamper, en blir ikke med i all slags diskusjon en blir invitert til å delta. En kjøper ikke lenger hva tven prøver å programere deg til å tro. Men heller tar til deg det som føles mer rett for deg og ditt hjerte!

    Likevel det er vel kanskje i vårt natur at vi er mer opptatt å tro på det «overnaturlige» som ikke kan forklares og skal helst se så langt som mulig fram vi kan. Enn å se det som er nærmest, se på det vi har i nærheten. Det blir som oftes tatt for gitt til tider..

    Jeg ønsker likevel heller å ha fokus på å bli husket. Fokus på å huske mennesker rundt meg. Så får dem tolket min intensjon ut i fra hvor dem står hen. Jeg møter dem fra der jeg er i min bevisthet. Og så klart det er travel hverdag for oss alle. Vi er ikke munk noen av oss. Til å med munker viser noen ganger fingeren..

    så Jo mer snill jeg er med meg selv og jo mer grei er jeg med andre, får jeg heller huske på å være. Om du ønsker å ta det til ditt hjerte er nå helt fritt til deg… selvom jeg må ærlig si at jeg blir svært så takknemlig likevel.

    Tusen takk for alle eposter og PMer, prøver å svare så mange jeg kan. Jeg må si det ga meg nytt håp. Så humble tusen tusen takk!! Og ja jeg blir kjempe glad for å lese flere. Svarer så fort jeg har mulighet. <3

    Mine dagens mantra har storts sett vært siste tiden TAKK.. Så derfor har jeg ikke oppdatert noe på FB heller. Dessuten jeg er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre med Siden min på FB. Jeg ønsker ikke det skal være sukker søtt opplegg heller, der jeg skal være ute etter likes for ansiktet mitt.  Så jeg er litt i tenkeboksen om hvordan jeg ønsker den siden skal bli etterhvert.   

    <3 Lag deg selv en deilig helg, og du ta vare på deg selv og dine <3












  • Filosofere,  Følelsetanker,  Hverdag

    Level UP!

    Familien altså, jeg kan bare ikke takke nok for jeg er så heldig at jeg har familien min rundt meg. Veien går slik som den går ut i fra valgene en tar..
    Jeg var på vei til å ta helt andre valg angående bloggingen før helgen. Jeg er bare svært så takknemlig kjenner jeg at jeg ikke valgte den veien. Rart altså en får forsvarsel om veivalg, Men en klarer ikke helt å se koblingen. Men så har en alltid selv valg om hvordan en vil velge sin hverdag skal bli.

    * Jeg sier bare TAKK TAKK TAKK for all Beskyttelse som blir sendt oss. *

    Er så glad for det er vinterferie og jeg har barnefri, jeg var helt slått ut. I helgen hadde jeg noen åpenbaringer/downloads, i tillegg til Chakra DNA oppgradering, jeg kjente meg rett og slett helt mørbanka. Akkurat som noen skrudde tiden noen år tilbake..

    By the way, det er helt fantastisk å kunne se oppgradering, de geomatri figurene som dukker opp i harmonisk bevegelse. Det er egentlig helt ubeskrivelig å kunne se noe slikt som en aldri har tidligere sett i «virkeligheten» før. De fargenespillene som dukker opp i tillegg.
    Jeg har lært meg enkel verktøy som kan åpne opp 3 øye, så hvis du ønsker å se så bare si i fra. Jeg deler gjerne rundt meg.

    Men tilbake til «tilstanden» da, hvem som helst hadde nok fått en sånn reaksjon etter slik runde som var, bare åpenbaringen/downloads var så heftig at jeg skulle kanskje ha bare skrevet alt heller der og da. Enn la hjernen min begynne å tulle med meg etterpå.
    Jeg tenkte på det at jeg trenger å skrive det ned med engang. Det er da det er egentlig best. For da er hjernen ikke med i hele tatt i prosessen og fucke det til rett og slett. Jeg hadde jo frysning i flere timer. Jaja neste gang.
    Føles nesten som at jeg trenger kanskje 40 nye år for å fordøye beskjeden. uansett, da er det kanskje ikke helt krise at det ikke ble delt.. haha

    Som om det er ikke nok med å stå fram som Klarsynt foran hele verden. Det trengs egentlig styrke å være så sprø og si jeg er så mye mer enn det. Egentlig er det nettopp alt det jeg er som har gjort meg forvirret i hele prosessen. Med tanke på hva av alt en er skal en satse helt fult på! Når en brenner for så mye og ønsker å gjøre så mye kult som sjelen har lyst å oppleve. Så jeg tenker ja takk ALT Sammen! Altså hvorfor ikke. Alt jeg brenner for går jo under samme sjanger nesten anyway. Så jeg ønsker å gjøre alt det hjerte mitt ønsker meg. Så får det blir for mye for noen, men så tenker jeg de rette menneskene som trenger å følge, følger. Så får resten bli slik som det blir tenker jeg.

    Nå driver jeg å justerer energi i hus. Altså løfter det opp. For at jeg skal kunne overleve en plass med sånn oppgradering. Ja da må plassen også få luft. Har luftet ut masse siste tiden. Det blir jo alt for fort kaldt. Så ser fram til jeg kan lufte ut hele dagen..
    Nå har jeg på alle lys som jeg har i hus, ikke at det er så mange.. tenkte å la det stå på til jeg er ferdig.
    Så klart høyt musikk på også, etter det er ferdig vasket og ryddet skal jeg brenne Salvie. Jeg hadde Vår regngjøring i januar. Så jeg tar for Sommeren nå. Selvom det er ikke sommerfølelsen jeg får av dette akkurat. Dette er noe helt annet kjennes det som. Jeg gleder meg jeg.. 🙂



    Men uansett, har bestilt meg noen nye orakel kort. Gleder meg til å ta dem i bruk. Ikke at jeg bruker så mye kort egentlig, men det er greit å ha som hjelpemiddel, dessuten så ropte dem på meg, så jeg hadde ikke annet valg. Nesten som sko og krystall shopping.. ;p

    Dette er egentlig en sånn vendepunkt uke for meg. Jeg var på vei til å ta helt annen valg, men så dukket mamma min opp i helgen og ga meg deilig morskjærlighet som jeg trengte. Så ble plutselig veien videre helt anderledes. Men så fikk jeg nok engang mulighet til å velge det livet før dette. Helt ærlig var det faktisk godt å bare bli litt i sengen i dag uten å ha noe ansvar å måtte stå opp til. Men nei det får holde for 2 dager tenker jeg.. Så det blir godt å få hu lille hjem snart.

    Jeg har så mange prosjekter her hjemme. Jeg gleder meg til å ta dere med meg rundt her jeg. Hjemme vårt skal fortsette å være humble, selvom den har vokst gitt..

    Til sist


    There is no room for funky business in 5D..
    -so thank God I did all of mine in 3D then ;p


    Lag deg selv en deilig kveld hvor enn du er.. <3

  • Filosofere

    144 000 og litt til .. ;p

    Jeg er tall frik. Jeg elsker tall, jeg ser tall overalt. Jeg har studert mye tall opp gjennom årene..

    Jeg har sett 144 000 opp igjenom siste tidenes løp. Men jeg har en slags tunnelsyn der. Dem sier hvis mottakeren ikke er motaggelig for budskapet så vil dem ikke skjønne det.

    Jeg er tydeligvis ikke mottagelig tenker jeg, siden jeg ønsker ikke å skjønne kanskje engang. Jeg kan se for meg hva det går i, men akkurat jeg ønsker ikke å få inn budskapet. Akkurat som det blir til å med alt for fjernt for meg til å være, men så er jeg heller ikke så arrogant at jeg avfeier det bare for jeg ikke har undersøkt det godt nok, eller i hele tatt sånn egentlig.

    Jeg sier heller ikke at det ikke kan være tilfelle, med tanke på jeg har jo fått helt andre oppvåkning på ting som andre ikke har våknet opp til det enda. Og i tillegg de siste 3 årene så har dette med 144 000 dukket mer og mer opp sånn overalt..

    Any way, jeg google i går da for første gang, og det var jammen noe om det i alle relgion der ute. Jeg ble så satt ut at jeg har ikke googlet det engang før tidligere. Til å med i twin flame sidene prates det om det.. hmmm. jeg har bare alltid lest kjapt forbi alt som har handlet om 144.000. Akkurat som en struts eller noe.. akkurat som jeg ikke ville se engang… Men uansett jeg trenger å undersøke det litt mer tenker jeg. Bli litt mer opptatt av det store bildet der ute. Enn å henge meg opp i fille ting på veien. 

    Any way, da jeg hadde min aller første oppvåkning som 18 åring, da var jeg så mye mer åpen om kjærlighet og det perfekte verden menneskene kunne skape sammen, jeg hadde fantastisk visuelringsevne da også.
    Jeg tror ikke jeg hadde hørt om de 144 000, men jeg så ett fantastisk framtidsbildet. Jeg hadde virkelig håp og troa med andre ord kanskje, jeg vet ikke.

    Uansett, jeg har virkelig tro på det finnes en link, eller påminnelse i fra alle relgion som er. Så klart trenger vi også å skape påminnelse til de neste som kommer senere enn oss.  
    Vi trenger å påminne hverandre om Kjærlighet, om vi er virkelig her for å være ett sammen. Vi trenger å se på hverandre som søsksen, som familie.
    Som hverandre sine hjelpere..


    Jeg runder av denne med å si jeg har virkelig jobbet kjempe hardt med meg selv for å skinne enn å bli bitter her i dette livet.. Takknemlighet og det å kjenne en blir ydmyk over gaver, velsignelser som daler ned, og enda mer måtte det dale ned framover til oss alle.. <3

    Det er nå ikke rart en blir litt skremt av hva en selv har stelt i stand til i tider.. haha

    Merker at allerde har jeg blitt bevist på meg selv at jeg har mistet meg litt på veien 2 ganger allerede, men så hentet meg selv inn igjen, eller utvikle meg videre heter det kanskje.
     Huske meg selv midt opp i alt. Men samtidig bli synlig og Mer, Også for hele verden gitt.
    Jeg trenger å si jeg vil ikke bli Shallow i denne reisen, det er ikke bare kun min ytre jeg ønsker å komme meg fram på. Selvom jeg er så svært så takknemlig for min ytre.
    Det finnes any way mer enn nok av slike allerede der ute.

    Jeg har så mye mer i meg, mye klokt, godt som har kommet etter alt som har vært. Så nå når jeg driver og blir oppdaget rundt allerede, med å være så anonym som jeg er. Så da er det viktig å huske på det å beholde roen. Tålmodighet ja, dette blir spennende å se hvordan dette uvikler seg. Skjelven, men det ga meg mot til å fortsette videre. Så TAKK Takk TAKK universet for det ble snudd til noe positivt likevel.

    det er ikke det jeg ønsker at folk skal forgude meg eller beundre meg for ett eller annet, jeg vil bare vi skal huske at vi trenger å sende budskap om Kjærlighet & Håp videre til de neste etter oss enn bare all søppla som er. Vi trenger å rette ryggen og ta ansvar for det vi har gjort. Ja jeg har egentlig mange lange gode taler, men dem for bli annen gang. Just follow me and & let us share some good vibes <3 sier jeg bare 😀


    Men nå er det for sent å snu any way, så ta på belte også håpe på det beste skulle gjerne ha trengt mer moralsk støtte og at de aller beste blir med meg videre med i denne reisen. Jeg tenker at alt ordner seg nok til slutt ja.. :-))

    Jeg sier bare TAKK TAKK TAKK TAKK for alt som måtte komme, jeg åpner opp armene og lar universet ta vare på alt jeg måtte trenge.
    Takk for alle gaver og velsignelser som blir sendt til oss alle ..
    Tusen hjertelig takk til deg for du var innom min side, måtte alt godt dale ned til deg og alle dine <3

    Livet er merkverdig fantastisk på alle måter gitt :-))







  • Filosofere,  Følelsetanker,  Kjærlighet,  Livsveiledning

    Selvkjærlighet

    Noen ganger lurer jeg på om jeg er født under lykkens stjerne for å fortjene så mye godt her i livet..

    Jeg tenker hvis det var kun dette som skulle til for at hjerte mitt skal åpne seg.
    Så da klarer jeg å stå, klarer jeg å gå. Jeg trenger bare å elske meg selv så høyt og så mye mer.

    Kjærlighet asså, i 2011 da jeg var singel for første gang på 12 år, husket jeg igjen at jeg var kjærlighet, hva som var mening med mitt liv. Jeg skal gi og dele så mye kjærlighet som jeg klarer. Jeg husker det var helt fantastisk opplevelse jeg hadde hos Hanne Paulsrud, Confident Coaching, Jeg kaller Hanne, for engelen min. Hun pleier å dukke opp når jeg har trengt henne mest og vært med meg hele denne reisen siden den gang.
    Hun er fantastisk dyktig og hjertevarm Coach som jeg anbefaler fra hele mitt hjerte.
     

    Jeg husker jeg stod sammen med henne på kontoret den gang i Drammen, det bildet som kom og hvor mye kjærlighet det skapte i meg. Jeg husker flammen som ble tent i hjerte mitt. Hvor fantastisk følelse det var. Jeg husker jeg gråt og lo, slik som jeg har gjort siste dagene nå. Det å gi seg selv lov til å være i alle tilstander som er. Det å gi seg selv lov å være i alle følelser og la dem komme og gå uten å være i det alt for lenge at en blir dratt inn i den verden og kommer seg ikke ut der fra.
    Men heller være observant av seg selv og gi seg selv lov til å være seg selv.
    Bra nok som En Er.

    Jeg tenker jeg vet hvem jeg er. Jeg vet hvor mye kjærlighet jeg kan skape. Jeg vet hvor mye godt som bor i meg. Jeg tenker at så lenge jeg vet så mye godt som finnes i mitt hjerte. Da er det mer nok enn noen andre sin aksept..

    Dessuten vi har alle ego, noen større enn andre. Noen jobber med sin ego. Den kan jo selvklart blomstre og brøle som en løve. Men det går fort over for noen.
    Jeg har ikke helt tro på det som sies at vi skal drepe vårt ego, jeg tenker vi trenger vårt ego for å overleve i denne verden. Hvis en skal gå rundt og ikke ha noe ego, da blir det ubalanse. Jeg tenker YingYang, vi trenger alt sammen for å kunne fungere, bare det å observere oss selv litt utenfra, så skjønner vi mer om både oss selv og andre.

    Akkurat nå kjenner jeg en lettelse, en lettelse en glede. En ny begynnelse. En ny epoke. Jeg er klar. Jeg er KLAR! Selvom jeg må ærlig innrømme, sjelen min er sliten. Jeg har virkelig vært superhelt i mitt liv siste halvt år. Super stolt over alt jeg har fått til.
    Så at sjelen min er trøtt nå og trenger pause, det er da forståelig.
    Så lenge jeg har troen på meg selv. Så lenge jeg har mennesker rundt meg som elsker meg for den jeg er og har tro på meg.
    Hele MEG. ALT fra topp til tå. Ja det er de menneskene som gjør hverdagen til lettere å kunne minnes å elske seg selv igjen.

    En av aktene til selvkjærlighet er å reflektere over sin handling og finne ut at en trenger enda mer kjærlighet til seg selv for å se sin verdi. Se seg selv med nye øyner.
    Se hva en trenger i livet sitt. Hva en har lyst til å ha. Hvor mye godt en trenger for å føle seg trygg.

    Jeg tenker selvkjærlighet er så mye, og jeg gleder meg til å lære mye mer av det. Så jeg er takknemlig for måten hjerte mitt driver og åpner seg på nå for tiden. Det er heldigvis så mykt så behagelig.

    Det trengs litt galskap å leve i denne verden. Jeg tenker selvkjærlighet må være største galskap som er. For en virkelig for opp øyene på en helt ny måte enn det en har gjort noen gang tidligere..

    Til neste gang,

    Masse lykke til videre… 🙂





  • Filosofere

    Er Takknemlighet Nøkkelen Til Alt?

    Hva som gjør at vi kan bli så opptatt av støy og små detaljer? Altså hva som gjør at vi mennesker ikke alle, men vi har alle vært der i livet. Der vi har så mye fokus på uviktige ting, også glemmer vi helt det store bildet.

    At hvor små vi egentlig er i dette universet.

    Men samtidig store nok til å forandre MYE bare hvis vi vil. Hvis vi tar vekk blikket fra grådighet, hevn, sjalusi, fra egoisme og kanskje ikke engang så dramatisk. Kanskje bare ta fokuset vekk i fra telefonen, fra hodet sitt. Og dermed oppdage akkurat her og nå. Hva er det som gjør at her og nå er perfekt og bra slik som det er.
    Selvom livet har gjort sitt og jeg har havnet selv ned på kne, så jeg vet at det er fysisk nesten umulig noen ganger å finne akkurat det å føle livet er bra slik som det er.

    Men det finnes en god hensikt bak enhver formål, sies det. Så hva som gjør at jeg skal klare, akkurat her nå og være takknemlig for det jeg er og har.

    Jeg merker selv når jeg er takknemlig, og har endelig igjen blitt oppmerksom på Her og Nå.
    Hvor godt jeg har det med meg selv, jeg kjenner indre ro, jeg kjenner glede over bare å være til og se det vakre rundt meg. Jeg ser det positivet i folk rundt meg. Jeg ser det positivet i meg selv. Jeg er mer energisk. Jeg er lykkeligere. Jeg har mer å gi til meg selv og andre. Jeg føler at det gir meg en utrolig herlig indre ro. En ro jeg ikke vil bytte ut mot noe i verden.

    Men så skjer livet da sånn inni mellom slik som livet er, og mitt fokus flytter seg helt i hodet eller på ting som foregår rundt meg og tar så mye mer plass enn jeg ønsker å gi. Jeg kjenner indre uro, jeg kjenner mistillit. Jeg kjenner meg energisk på bunn. Generelt jeg har det ikke helt bra.

    Men så finne balansegang mellom å være takknemlig, glad og være tilstede her og nå og samtidig leve livet i press av omverden. Der vi blant annet skal være mest mulig opplyst, på kortest mulig tid om ting som ikke betyr verdens noe ting.

    Ja, det er nå ikke rart at en kan miste pusten inni mellom.

    Finne balansegang av å være seg selv uten å være helt selvutslettende. Bare få lov å være til. Men så er jo livet uansett livet. Det hadde kanskje blitt kjedelig uten noe form for utfordring. Men det å kunne ta med seg denne roen. Denne indre troen. Uansett hvor livet bringer deg. Der har jeg ønske om å være. Bare å kunne være meg selv. Uten å føle at jeg trenger å «imponere» noen. Men heller være god nok som jeg er.

    Jeg studerer veldig mye meg selv. Og mennesker rundt meg. Jeg liker å forstå hvorfor mennesker reagerer som dem gjør,  hva som ligger bak deres reaksjonsmønster. Hvorfor vi mennesker oppfører oss slik som vi gjør. Hva som gjør at noen kan vi like godt mens andre klarer vi oss helst uten. Og så klart hvorfor skal så mange være så lik hverandre.

    Det jeg har kommet til er jeg er glad i mennesker som er ekte. Som viser sitt sanne seg. Som viser sin sårbarhet. Sitt styrke. Hele seg. Jeg trives bedre i selskap med mennesker som er glad i seg selv. Mennesker som vil mitt beste og jeg deres. Mennesker som viser tillit og takknemlighet. Mennesker som er selvreflekterende. Mennesker som vet at dem har ansvar for sitt liv og sin egen lykke. Mennesker som er åpne og ærlige. Ja, denne lista kan bli lang, så jeg skal ikke skrive alt opp.

    Men ingen likevel er perfekt. Selvom de samme gode snille som er der, inkludert meg selv. Vi har sider av oss som ikke alle synes det er like sjarmerende. Kanskje mødrene våres vil synes det er fortsatt søtt. Men det er ikke sikkert andre synes det er like søtt. Men det betyr nå ikke at vi skal starte en 3 verdens krig for vi ikke aksepterer hverandre for det vi er.

    Jeg har vist mye på hjerte og hodet og hadde egentlig bestemt meg for å ikke sitte foran dataen i vinterferien. Men så ligger halve familien og sover alt allerede. Så da kan jeg bare like godt bruke tiden min på å filosofere fornuftig. Så dette ble nå noe tankespinneri. Jeg ble ikke selv ferdig tenkt, kjenner jeg. Så jeg får tenke mer på dette til neste gang.. 😉

    #Azi-Tenkeren