• Livsveiledning

    Det mest vanligste årsaken som «dreper» relasjon

    Med ralasjon, mener jeg vennskap, kjæreste, ekteskap etc.

    Jeg har erfart når en står og peker med pekefingeren. Det er da helvete bryter løs rett og slett!
    Setninger som begynner med «DU». Med engang vi kommer med slik «DU» så vil den andre gå i forsvarsposisjon. Og det er jo helt normalt.

    Eksempel på det kan være, «Du har ikke tatt oppvasken i all evighet, jeg må alltid gjøre husarbeid. Mens du bare ligger der og later deg!» Eller «Du leverer aldri noe til tidsfristen, om du ikke tar ansvar snart så …..

    Det andre «magiske» ordet som får virkelig disksjonen til å ta av i ny flammehøyde er «HVORFOR»! Det er å kaste bensin på bålet med å begynne med en setning som har «HVORFOR» i seg!

    Eksempel på det kan være «Hvorfor er du alltid så gretten, når jeg spør deg om noe»/ «Hvorfor kan du ikke bare ta deg sammen?» «Hvorfor gjorde du det der?»

    Det er slike ting vi skulle ha egentlig lært på skolen. Hvordan ordlegge oss for å bli forstått og forstå andre bedre.

    Når vi bytter om «DU» til «JEG». Så blir alt plutselig forandret! Den personen vil forstå din situasjon bedre. Det blir som hjernen vår går i fra forsvar til empati.

    (Så sant det er ikke snakk om en asshole fra annen verden, for uansett hvordan du ordlegger der, så vil den andre personen vri om det du sier til noe annet»


    La oss ta første eksempel og bytte litt på ordene, også kan du lese selv hvordan hjernen din oppfatter disse to settningene.

    «Du har ikke tatt oppvasken i all evighet, jeg må alltid gjøre husarbeid. Mens du bare ligger der og later deg!» 

    (Også skjer det noe magisk med hjernen vår når vi hører slike settninger som nedenfor…)

    «Jeg har tatt oppvasken i lang tid nå, og jeg føler det ikke er riktig at jeg alene skal gjøre all husarbeid når vi to bor sammen.»

    Merker du selv at du leser disse to setninger annderledes?

    Det er å ansvarliggjøre seg selv rett og slett og ikke kaste skyld på den andre personen. Altså selvom ja det er den andre personen som ikke gjør sin del.

    Det er likevel noe med å vise hverandre forståelse og empati.

    Vi kan ikke tvinge noen til å gjøre ting, men samtidig når vi lar vær å peke med pekefingeren så vil vi faktisk merke hvor mye lettere hverdagen vår blir.
    Det å ta ansvar for seg selv og sin utvikling, vil gjør at de aller fleste andre automatisk behandler deg også bedre.

    Vi tar fra andre makten og gjør oss selv mektig med å ta ansvar for hvordan vi tar ting innover oss, og ikke minst hvordan vi tar imot.
    Hvordan vi ser på verden utenfor og i vårt sinn og hjem.

    Det å kunne si, «Jeg ønsker ikke å delta i denne diskusjonen» «Jeg blir lei meg, jeg føler, jeg tenker, jeg ønsker, jeg trenger»

    Alt som begynner med «jeg» tar vekk muligheten til det skal bli en kjempe krangel. Det gir rom til forståelse skal vokse og en blir faktisk oppmerksom på andre. Vanligivis vil motparten skjønne at dem ikke er verdens navle og trenger å ta en oppgjør med seg selv.

    Så sant igjen det er ikke prat om asshole du har med å gjøre. Det er jo fort gjort å skjønne det. Om du kommer med noe «jeg form» og du blir latterliggjort eller ignorert. Så eneste riktig er snu seg og gå/løpe motsatt vei.

    Slike triggere er veldig viktig å jobbe med, selvom i kampens hete kan de aller fleste komme med slike som «DU» og «Hvorfor». Men er relasjon solid, så vil det tåle slikt i ny og ne!

    Det viktigeste er å holde sin del av utviklingen, du selv merker etter du har utviklet deg hvem du ønsker å dele din energi med. Det er ikke alle som forstår en. Det er heller ikke meningen.

    Da er det viktig å spare på sine ord og handlinger der en blir satt pris på. Der en kjenner seg forstått, sett og ønsket.

    PS. Forskningen viser at til nå har ingen død av å si unnskyld etter en krangel. 😉


    Så til neste gang vakre sjel, bytt ut ordet «DU» til «jeg», ta ansvar for deg selv, om andre ikke følger etter, så er det deres tap.
    Det viktigste er du utvikler deg i den retningen du ønsker selv. Når du har gjort din del, så vil du automatisk tiltrekke mennesker som matcher din energi.

    Kjære vakre sjel, det er en ting jeg virkelig ønsker deg å bli avhenig av! Det er SELVUTVIKLING! Selvom betalingen er «kun» å ha det mye bedre med seg selv og mennesker rundt en. Akkurat det er faktisk beste følelse/oppdagelse/opplevelse i verden.

    Lag deg selv en nydelig deilig dag. Hvor du har fokus på glede deg selv først. For når du har det godt med deg selv, så kan du glede så mange flere rundt deg.

    … Tuddelidu …















     
     

  • Livsveiledning

    Studietid snart gitt

    Neste uke begynner jeg på Veiledning og Coaching Del 3, studie via OsloMet. Siste delen varer i 1 år. Så det blir spennende.
    Da er det 60 studiepoeng i boks, pluss da kan jeg med god samvittighet kalle meg for Coach og i tillegg melde meg inn i DNCF!

    Coach tittel er jo ikke beskyttet dessverre. Alle kan kalle seg Coach og Veileder. Jeg gjorde det jeg også før studie. Men så fant jeg fort ut etter å ha gått på Del 1, at jeg var mest rådgiver/ enn veileder.

    Altså det å gi råd kan være bra ting også, men når vi kun gir råd tar vi fra også muligheten til at andre finne svar til sine utfordringer selv. Det å ansvarliggjøre andre til å finne svarene dem trenger er mer riktig måte å gå fram på. Enn å kun gi råd. 

    Jeg sier ikke at Coach og Veiledere ikke kan gi råd, om dem selv har vært i samme situasjon og vet om noe som funker. Men en skal være veldig bevisst seg selv for ikke gå i gi råd fellen.

    Vi mennesker vi er så flink med å gi hverandre råd. Selvom ingen har spurt oss å få råd. Så likevel deler vi lett ut våres råd som om det skulle vært candy på halloween.



    Vi gir jo så klart råd for vi bryr oss, vi tror så klart vi gjør det i beste mening. Men sannheten er det gjør faktisk saken vondt verre.

    For mange vil heller bli hørt enn noe annet. Men når en går til Veileder eller Coach, så er det veldig viktig at en finner svarene selv med riktig verktøy så klart!

    Hva som gjør at det er viktig? Jo, for om en skal bare følge råd hele sitt liv. Så vil en heller ikke få kontakt med sitt indre. Med seg selv. En vil alltid være avhengig av andre sine meninger og synspunkter.

    Det er viktig å føle seg verdigfull og viktig, og når en klarer å finne svar til sine ting med riktig verktøy. Så kan en også senere tidspunkt ta fram det verktøyet og finne de svarene en trenger selv til å gå videre i en situasjon.

    Det er rett og slett myndiggjøre seg selv og sine valg!

    Uansett om du Coach eller bare en venn, neste gang noen kommer til deg. Prøv å holde dine råd til deg selv og bare lytt etter hva som blir sagt.

    Det å føle seg bli hørt kan være mer enn godt nok noen ganger. Vanligvis når vi sitter i samtaler, vi lytter ikke. Vi bare tenker på hva vi selv skal si etter den andre parten er ferdig snakket.



    Jeg gjør det stadig selv altså, det er ikke hverdag jeg er like bevist på den lei tendensen. Men Lytt mer, smil mer og bare vær der. Det kan være mer enn godt nok mangt ganger i livet.

    Til neste vakre sjel gå inn i deg selv. Du finner alle svarene du trenger i deg selv. Ha tillit til deg selv. For til syvende sist så er vi alle gode mennesker og ønsker andre godt.

    Om du sitter helt fast anbefaler jeg deg fra hele mitt hjerte en Coach eller veileder som kan hjelpe deg videre med riktig verktøy! Du kan alltid booke time hos meg også om du ønsker det.

    Lag deg selv en deilig smilende dag du fantastiske sjel. Tusen hjertelig takk for du er stadig innom og leser i bloggen min. Er takknemlig for å ha akkurat deg i mitt liv.

    ANNONSE!! ESSANTEORGANICS




  • Hverdag

    Hvordan håndterer du forandringer?

    Jeg kom på det jeg tenkte i dusjen!!! ehm bare for å skrive det.. men ja, selvom du leser denne endel dager etter siste blogg innlegg gitt.. ;p

    Altså hvordan takler du forandringer?

    Det er hvordan vi håndterer forandringer som er rett og slett nøkkelen til å kunne overleve, mest mulig «normalt» her i livet. Med «normalt» mener jeg noe lunde fortsatt i sin fulle fem.

    Altså vi har alle komfort sone inkludert meg. Tro meg, dessuten jeg har vært innom så mangt og mye. Jeg er svært så takknemlig så klart. Jeg kan med hånda på hjerte si jeg ønsker ikke å være foruten noe av det.

    Jeg har fått endel livserfaring som ingen bøker kunne ha gitt meg, så jeg dømmer ingen hvor enn dem er i sin livs reise. Vi er alle i forskjellige stadie. Der det er ment for oss å være. Ingen er mer ovenpå eller noe så.

    Tvert imot vi trenger alle en hjelpende hånd for å komme oss noen ganger videre…

    Men det finnes mennesker der som ikke klarer å håndtere forandringer helt på egen hånd, selvom dem kan være sterk fysisk ellers. Eller har fått alle de riktige kortene i livet. Ikke engang ønsker dem hjelp til å komme seg videre.

    Det er hvordan vi klarer å håndtere forandringer, som er avgjørende om vi lykkes med å overleve. Jeg trenger å velge mine ord med omhu her kjenner jeg. Det er egentlig alt for sent. Jeg burde ha lagt meg til å sove. Men nå kom jeg endelig på det jeg skulle egentlig skrive. Så jeg skriver likevel. Men denne blir nok ikke lagt ut før mandag eller noe så..

    Any way, å ha hjertet sitt åpent. Selvom det gjør jævlig vondt nettopp det noen ganger. Kan være beste tingen en gjør for seg selv i forandring situasjoner. Det er å ha tillit til noe større enn seg selv. Tillit til selvom en gir slipp så vil ting ordne seg for det beste likevel.



    Men igjen, jeg ønsker å leve og oppleve mest mulig jeg da. Jeg går ikke med sikkerhetsbelten under hele denne turen, jeg asså. Det finnes da måte på. Det er ikke akkurat så jeg kan si etter jeg har blitt begravd. Nei vet dere hva, jeg har ombestemt meg. Jeg vil leve alt på nytt igjen.

    Nei, jeg ønsker å leve så mye jeg kan, slik at jeg kan ta lang pause med god samvitighet etter dette livet gitt.

    Men ja hvordan håndtere forandringer som skjer? Altså vi alle har våres måte å håndtere sorg på, sorg er veldig personlig!
    Vi kan lære oss verktøy til å håndtere det lettere. Men igjen slike ting er så personlig. Det finnes ingen rett eller galt måte. All sorg trenger å bli behandlet med respekt.

    Til å med kjærlighetsorg bør respekteres! Dette er til dere ALLE som gjemmer kjærlighetssorg i hverdagen!!!! <3

    Det dukker ALLTID opp mennesker til deg som tilbyr deg hjelp når du trenger det. Det er alltid opp til deg å våge å ta hånden!

    Ingen kan tvinge deg til forandring! Enten kan du lukket hjerte ditt og se alle dine demoner i den som tilbyr deg hjelp. Eller ta i mot den sjansen du får og du kan faktisk risikere at livet ditt blir totalt forandret. Og det trenger ikke å være negativt ting i hele tatt.

    Men så er det noen ganger deilig å dulle seg inn i sin egen komfortsone og ha tusenvis av unnskyldninger for ikke ta sjansen som dukker opp din vei. Men det er ditt tap da. Det blir jo det.

    Du skjønner det er ikke alltid en får samme sjansen to ganger. Men noen ganger føles det som vi er født under lykkes stjerne og får mulighet likevel senere engang. Kanskje, kanskje ikke.  

    Det er mange jeg har tilbud meg til å gi healing til, de aller fleste av dem har tatt i mot med takknemlighet og glede, det er noen få som har vært skeptisk og takket nei.

    Det er helt lov å være skeptisk tenker jeg. En har nok sine grunner uten at det trenger å være feil. Vi alle har følelser og våres følelser bare er!

    Men likevel det er samme med alt annet i livet, om en ikke våger å ta sjanser når den dukker opp hos deg, så vil livet likevel bare gå videre, mens en sitter med «tenk om» tanker og følelser..

    Men da er det klokt da, å gå den veien selv! Altså om en får en hjelpende hånd, eller kjempe fangst på gullfat rett på fanget. Om en velger å bli der en er og ikke ta en sjans, så vil ingen forandring skje heller.

    Om ikke en faen vokser i deg og DU selv skaper den forandringen selv. For Deg Selv!
    Så vil ingen forandring til noe bedre skje heller!!

    Da kan en heller ikke sitte der og klage og sutre over livet. Hvis verken du selv gjør noe med det, eller tar ikke imot hjelp til å få det bedre!

    Det er faktisk ganske så energitappende å være rundt mennesker som klager uten å gjøre noe med situasjonen sin. Når en er voksen så har en valget å gjøre noe med de tingene en har opplevd i livet. Gjøre dem om til erfaringer enn å la dem fortsette med å være åpne sår.  

    Det er alltid en grunn til alt som skjer og mennesker vi treffer på.
    Det er alltid en grunn til mennesker tiltrekker seg hverandre. Mennesker krysses våres vei.


    Vi mennesker har egentlig hastverk med det meste. Noen ganger trenger vi kanskje å ta ett par steg bakover og se ting i fra nytt persperktiv. Altså fly litt utover for å se på det store bildet…

    Vi mennesker trenger å utvikle oss hvert vårt for å komme oss dit det er mening vi skal være. Samtidig huske det våres valg om vi ønsker å utvikle oss som menneske.
    Ingen kan tvinge på noen til å utvikle seg her i livet.

    Forandring MÅ skje innenfra. Du Selv Må Ønske Forandring, for at forandring skal skje! IKKE en jævel kan tvinge deg til en dritt for å si det mildt! En MÅ faktisk ikke gjøre en dritt for noen om en ikke har lyst selv.

    Så pass langt har vi kommet hvert fall her i Norge, vi er så priviligert at jeg kan sitte her på tronen min og skrive nettopp disse fancy ord. Så beklager til mine utlandske lesere at jeg virker overflatisk. Men vi er nå bortkjemt på en helt annen måte her i Norge gitt..

    Jeg stod igjen i dusjen og lurte på hva som er greia mi egentlig! Hva som gjør at jeg blir tiltrukket av menn som ja, nei jeg utleverer dem ikke her nå. Det kan jeg ikke gjøre. Men dem har nå lik fellestrekk gitt. Det er ingen vond fellestrekk altså. Men dem er ikke så opptatt av alt jeg er opptatt av.

    Det er vel en grunn til det tenker jeg da, universet sender mennesker vi trenger for å utvikle oss. Så det er alltid en grunn mennesker krysser hverandre sine spor..

    Men ja en har valget da, om å ta sjansen, ta livet litt mindre seriøst til tider og bare slå ut vingene og se hva som skjer. Eller duller seg rundt med det som er og nekter å høre på kroppen sin, når kroppen viser vei og roper..

    Jeg har bestemt meg å leve utenfor min komfort sone jeg. Jeg har lyst på mer av livet. Lyst å bli behandlet GODT! Kjenner lysten til å LEVE livet stiger, bobler i meg. Kjenne på gode deilige følelser som tar overhånd i kroppen.

    Ta livet enda mindre høytidig rett og slett bare våge mer og ta flere sjanser!

    Jeg er slik som trenger å bli følelsemessig engasjert før det kan bli noe seksuelt mellom meg og en annen. Dette er så klart noe som har kommet med årene. Før var jeg ikke slik i hele tatt.

    Siste 8 år, har jeg prøvd ett par ganger uten følelser, og det frister IKKE til noe gjentagelse. Jeg er ferdig med den tiden det er nå sikkert! Dessuten slik energitappende 3D opplegg. Nei takk never ever again.

    Jeg har egentlig nettopp kommet ut av skapet som bifil, så jeg har ikke engang våget å ta noe steg med ei kvinne. Men det gjør jeg heller ikke enda. Jeg tenker den tid den greie.. Hvis plutselig ei Nydelig vakker sjel kvinne dukker opp i nærheten og alt bare klaffer. Kyss kanskje? Nei jeg vet ikke hahaha *lager meg hull og legger meg nedi nå* ;p

    Nei dette ble jo personlig likevel. Jaja jeg er jo blogger da, har aldri skrytet på meg å være statsviter eller noe sånt. Så noe personlig får det bli.

    Men ja dette ble en liten lapskaus gitt, men det er nå så, begynnelsen av uken blogginnlegg kan da ikke være bedre… ;p



    Men ja jeg åpner opp mine armer for LESS og MORE av alt. LESS SHIT, LESS DRAMA, Less complicated relationships. More Love, More Joy, More Fun.

    Ja MORE  av ALT egentlig. Men ja jeg lurer bare noen ganger på why, altså why Azi, hva som er greia med å like en viss type energi av menn!
    Men så kommer jeg på jaaa. jeg er liksom sånn under-cover «jahovas vitne opplegg* Bare at jeg er IKKE jahovas vitne da.. ler og ler… men ja dette ble internt gitt ..

    Men ja hvordan håndterer du forandringer? Hvordan klarer du å gå videre i livet?
    Er du kjapp med å tilpasse deg? Eller henger du langt etter før du går videre?

    Til neste gang du vakre sjel, livet er vel til å utforskes, å leke og ha det morsomt, det er vel det som healer vårt hjerte mer enn noe annet. Smil, Latter og Glede med mennesker som løfter hverandre opp, er vel beste medisin som finnes i verden. Ingen penger i verden kan kjøpe ekte gode venner, ei heller kjærlighet..

    Jeg har bestemt meg å våge å ta flere sjanser framover! Leve utenfor min komfort sone. Følge kroppen min enda mer. Selvom hodet ikke alltid henger med. Så er det vel en grunn til kroppen min tiltrekker seg nettopp det!

    For noen ganger dukker ikke sjansen opp to ganger, mens andre ganger så er det ikke tiden inne for å ta noe steg videre. Men jeg har fått nok av hva om historier i mitt liv. Jeg setter strek der, jeg er ferdig med å ikke våge å ta sjanser ..

    Fra nå av ønsker jeg å ta flere sjanser og leve mer med åpent hjerte, Nye motto får bli; Nå eller Aldri!

    Trenger å si jeg ønsker å være i vinnerlaget jeg. Jeg ønsker å vinne mer i livet! Gode hjerter, gode minner, gode deilige samtaler, gode smil og latter. Gode vennerlag og gode turer. Og masse masse deilig sex hvert fall, men akkurat det, trenger jeg først Mannen på plass gitt! haha ;p

    Lag deg selv en deilig uke med masse gode minner og smil til verden. For du er så Vakker når du smiler… <3

    … Tuddelidu …

    ANNONSE ESSANTE ORGANICS


















  • Hverdag

    Dem 144.000 

    Dem 144.000 der det står om dem overalt på nett og i bøker. Hva betyr det egentlig?

    Jeg tror det er symbolsk jeg, som alt annet. 144.000 Blir jo 9!
    9 står jo for avslutninger. Det er jo avslutning på gang nå! Det gamle systemet som har vart så lenge nå driver og kollapser for godt. Men samtidig så står også 9 for dette! Da henger det plutselig ting mer på grep. Det forteller jo om oss mennesker som driver med healing av verden!

    Denne massiv oppvåkningen som har vært og driver fortsatt og skjer! Vi kan ikke bare poste meme rundt på sosial media og ellers oppfører oss som en gjeng sauer!

    Det føles som om det ikke gir mening. Men samtidig så er vi jo nødt til å gjøre det. Vi har jo ikke mange valg engang! Systemet er så solid at det har ballegrep rundt de aller fleste av oss.

    Det er sitte å klø seg i hodet og vente på en annen skal komme og redde verden nok engang blir for dumt. Eller det kommer nok til å dukke opp noen som vil hjelpe til når vi sitter dypt i det, det trenger vi å ha tro på. Med tanke på Pyramidene ble ikke bare lagd av mennesker.

    Så hva betyr egentlig de 144.000? Som sagt så tror jeg det er symbolsk og står for avslutninger, så vi har valget, vi er millioner nå som har våknet! Det er ikke bare 144.000. Tross alt mennesker har overtatt snart hele kloden!

    Jeg alene har 4 barn, så jeg er ikke rette raua til å si stort om andre sin produktsjon. Så jeg har vært med å bidratt til øke befolknings mengden selv.

    Men ja vi får gjennomsnitt mindre barn nå for tiden enn i gamle dager, men nå lever vi nesten til vi er 100 år gitt..

    Det er bedre vilkår nå så mange plasser i verden. Så vi går jo rette veien. Selvom de grådigste fortsatt ønsker å sitte på tronen og ønsker ikke å dele godene med seg. For dem mener dem har mer rett til alt enn andre. For dem har drept så mange der ute til å kunne ha så mye av alt som er, dermed er det deres rett til å ha ALT SAMMEN! 

    «Og vi skal liksom bøye oss og kysse deres hånd og si, ja takk takk for du sitter der og gjør ingen nytte av deg selv, enn å sende uskyldig mennesker til krig for å drepe andre uskyldige mennesker, for deg!»

    Jeg vet ikke hvilket verden det er som skal akseptere at slikt skal være RIKTIG jeg da, men jeg ønsker ikke å være endel av verden der grusomhet skal belønnes. «Den som bråker og steller i stand mest mulig dritt skal ha rett til mer»
    Men det er nå så, jeg orker ikke å ta en tankespinn rundt dette nå gitt.


    Jeg føler jeg trenger å nevne navnet til Herr Gentlemann. Han var tross alt min veiviser når jeg drev og våknet. Hadde det ikke vært for Tommy, så hadde jeg nok følt meg ganske så lost og alene.

    Så takk Tommy for du har vært god venn. Engel er du rett og slett. Endel mistforstått engel da. Men det ordner du jo lett selv, det skal du ha, eller hva? 😉



    Men ja jeg har tatt en sånn kjapp rescann av hjernen, av minner. Alt jeg har vært gjennom. Hva driver alt dette til å forbrede meg på egentlig?

    Jeg tenker det er nå godt at en ikke vet alt på forhånd om hva som skjer. Selvom en vet også ting på forhånd, så skjer det jo forandringer. Alle har tross alt fri vilje. En kan aldri tvinge noen andre til noe som helst. Eller tvinge seg selv til noe. Eller en kan gjør det da. Men masken faller jo av tilslutt engang!

    Jeg har tvunget meg selv mange ganger til ting, så har det blitt at jeg har måtte betale for det. Med tanke på det gikk jo bare ting utover meg selv. Jeg ønsket ikke engang å være hjemme i mitt eget hus igjen.
    Jeg følte meg rett og slett rotløs nok engang.

    Men jeg prøvde jo igjen å bli ett forhold der jeg ikke vokste stort. Vi var ikke i hjernetrims bølgelengde. Ikke at min storesøs var enig i avgjørelsen om å gifte seg igjen. Hun er min mor nr 2 egentlig. Selvom jeg kan være moren hennes og på en annen måte. Dessuten hadde jeg vært i det forholdet enda, så hadde jeg fortsatt vært fanget i 3D verden nok engang. Jeg kunne aldri ha klart å tonet meg inn i 5D, med slik energi rundt meg hele dagen.

    Dessuten han fikk 3 år på seg å viberere høyere, han valgte å bli i sin 3D. Så jeg sitter ikke å utslette meg selv nok engang for en ny mann altså! No fucking way!  

    Dessuten noen trenger soul sjokk for å våkne. Så jeg føler jeg var nok hans soul sjokk. Han trengte noen som kunne være glad i han og gi slipp på han for at han skal våkne til større menighet om livet gitt.

    Dessuten så er du en utrolig vis mann om du kan stå ansvarlig for de tingene du har gjort og ikke gjort og ønsker å forandre deg til noe bedre. At du står med hodet hevet og kan si jeg vet hva som skjedde og jeg forandrer meg til det bedre.

    Så stort HEIA til alle oss som ikke tar oss høytidig og kan stå for våres ting! Stå ansvarlig og ønske om å forandre oss til det bedre for vi ser oss selv! Så STORT HEIA til min x.
     

    Men ja når en kjenner fred overalt etter folk flytter ut, så betyr det jo at vi har valgt riktig. Dessuten så har vi vært ett helt liv sammen før. Nei takk been there done that. Jeg går ikke der igjen.

    Dessuten nå har jeg prøvd fra bror til kjærest. Nei det går ikke. Har jeg sagt til deg at du er broren min, så er du broren min. Da er du i friend-zone.  Aksepter det bare engang for alle. Slutt å runk for faen! 🤢

    Ekkelt altså, jeg kjenner når menn har runket etter meg, derfor har jeg sluttet å være så åpen her på bloggen. Det er lavenergi shit altså. Lurer på om andre sanser slikt?
    Men ja jeg tenker det må nok være energityver fra annen verden. 

    Jeg setter massiv gull-energi ring rundt meg selv, min familie, alle dem jeg er glad i. Beskytt meg og mine mot energivampyrer fra nå av og for alltid!



    Jeg trenger forresten å nevne at jeg begynner å digge denne jentå! Hun er kul altså. Å være influencer er ikke bare bare heller, men å våge å skrive om CBD olje. Fantastisk! Kjempe bra gjort Sohpie!

    Men ja hvor var jeg egentlig? Det blir litt av alt mulig denne gangen, jeg går vist gjennom en stil skifte. Og den har ikke helt blitt satt på plass kjenner jeg. 

    Men ja jeg har tenkt å være mindre privat rett og slett. Men så dukker det opp ting i fra nå tiden likevel sånn inni mellom. Men jeg prøver å holde ting til fortiden når jeg skriver om private ting. Det er liksom litt mer «hallal» kanskje. ;p

    Egentlig hadde jeg en kjempe fin skrive idé da jeg stod i dusjen i stad, for så glemte jeg nå hele greia etter å ha skrevet alt dette her. Lurer på om jeg skal gå og stå i dusjen igjen jeg, for nå er det helt blankt gitt. 

    Det er vanligvis i dusjen det dukker opp de aller beste tingene jeg ikke får mulighet til å skrive ned. Kjenner du deg igjen i dette?

    Nå har jeg tenkt masse, gjort masse rart, samtidig ikke gjort en dritt. Men dette merket du egentlig ingenting av så bare skroll videre du..

    Forresten ja jeg vet noen av mine gamle bekjente synes det er rart å se meg slik som jeg står idag! Ja jeg har vært major Asshole jeg også i mine gamle dager. Ikke så veldig i forhold til andre. Men ja jeg har vært der jeg også.

    Det definerer ingenting av den personen jeg er nå i dag. Du aner ingenting om mine smerter som har gjort meg til det jeg er nå i dag!

    Jeg tenker vi alle har en fortid! Vi alle har lekser vi trenger å gå gjennom for å bli den vi er! Gode mennesker kan ta mindre gode valg! Men det betyr ikke at vi skal bli dømt for det vi gjorde tidligere resten av vårt tid.

    Så sant det er ikke grove ting du har gjort da, altså ødelagt flere barn og voksne sine liv. Og du fortsatt går rundt uten noe snev av anger og ikke ønsker å ta din del av skylda. Det er noe helt annet!

    Om en ikke skal bli respektert som menneske en er i dag for noe en har gjort tidligere er for dumt, ja jeg har humble blitt. Det gjør noe med en når en går gjennom dritt, så sant en ikke velger å bli bitter da.

    I løpet av ett sekund kan en forandre seg helt plutselig å bli til noe annet!

    Livet er faktisk så. Du som kanskje ikke har vært gjennom store bølger i livet enda vil nok ikke kjenne deg igjen i dette.

    Men dere andre kan vel huske det øyeblikket, akkurrat det sekundet livet plutselig snudde seg og ble til noe helt annet enn som var planlagt. Og du aldri ble samme personen som du var den gang igjen..

    Så er det opp til en selv da om en ønsker å bli bitter eller velge kjærlighet. Det å velge kjærlighet er faktisk modig gjort i dette samfunn. Der mennesker blir utnyttet og ting blir sett på som verdifull!


    Jeg velger Kjærlighet jeg. Jeg lever for Kjærlighet jeg. 
    Kjærlighet og Fred. Jeg deler lett min kjærlighet.
    Jeg gleder meg til å dele kjærlighet til den personen som måtte dukke opp og ønsker å dele sin kjærlighet frivillig med meg.

    Deilig Fred og Kjærlighet her på soverommet mitt…

    Jeg er nok ikke den som klarer å selge meg selv best, men jeg har alltid hatt den greien at dem som hører og ser, vil se og høre meg. Jeg trenger ikke å overbevise noen om hvem jeg er og hva jeg står for!

    Jeg sier ting som det er, noen ganger passer det seg ikke for andre. Men jeg tenker, tenk om alle kunne bare sagt ting slik som det er. Så mye energi vi hadde spart hverandre! Det er energitappende å holde igjen uansett.

    Mennesker som ikke våger å åpne opp hjerte sitt orker jeg ikke å ha forhold til altså. Du kan spille så mye du vil, din energi avslører deg uansett!



    Men du jeg har fortsatt ikke kommet på det som jeg tenkte i dusjen, bare for å ha sagt det..

    Jeg går gjennom en liten berg og dalebane for tiden. Tross alt mye som skjer bak kullisene nå. Jeg er jo sensitiv og tar inn mye som skjer ute i universet. Skulle egentlig hatt egen planet stasjon her hjemme, slik jeg kunne planlegge mine dager etter «været» ute i universet.

    Rart egentlig hvordan vi mennesker kan bli påvirket av det som skjer rundt oss, uten at vi tenker stort dypere over det hele noen ganger.

    Altså, hvordan jeg har klart å komme hit jeg står nå i dag? Jeg har ikke enda lært meg å puste ordentlig for å være ærlig. Selvom jeg puster bedre enn mange andre har jeg lagt merke til..

    Men ja jeg trenger en kurs hos Anette engang, jeg er så dårlig på etternavn. Skulle ønske mennesker kunne bært ett eller annet med tall, hadde vært lettere å huske gitt.

    Men ja jeg trenger å lære meg å puste ordentlig og drive mer med yoga eller dansing. Bli rett og slett flinkere med å ta vare på kroppen min igjen. Selvom ja jeg er i god form. Men likevel, jeg føler jeg trenger kroppslig oppgradering. Merker på kroppen at ting er ikke så selvfølge som det var engang gitt.



    Utenom det. Ja hvor var jeg hen? Hvordan jeg har klart å komme meg hit? Altså utenom så klart, barna, Hilmar, familien og venner. Så var det motivasjons talere som holdt liv i meg. Så jeg har vudert å gjøre noe med det!

    Altså å komme ut av skapet som healer i 2012, for så klarsynt i 2015 også nå stå her slik i 2019. Jeg kan ikke si annet enn WOW uvirkelig. Men samtidig så har det vært bein hardt liv og jobbing, selvom betaling har vært å bli ydmyk, forståelsefull og vennlig. Men ja en kan ikke bare bli healer/lærer uten å gå gjennom oppvåkning. 

    Jeg har så mange ønsker egentlig, jeg tror at jeg trenger å holde mine kort tett til brystet jeg enn å dele dem ut før ting har skjedd. Jeg gir meg selv da mindre unødvendig presentasjons angst.
    Det er nå godt ting tar tid tenker jeg, gi seg selv tid.

    Selvom verden utenfor ønsker at vi skal forhaste oss fort forbi. Så trenger ikke vi å følge etter som en gjeng sauer. Vi trenger å si NEI. Vi ønsker ikke å gå i samme fotspor i enda en århundre!

    Åh det gikk opp for meg nå de barna som kommer nå, kommer til å elske de tingene jeg står for nå, jeg håper internett finnes da og dem kan søke meg opp. Jeg vet egentlig ikke hvordan ting vil bli. Alt er heldigvis alltid i bevegelse alltid.

    Det er best å ikke planlegge livet sitt i minste detalje, for ting skjer alltid har jeg erfart.
    Leve der og da, for alt forandrer seg hele tiden. Vi har ikke kontroll over noe annet enn oss selv og våres reaksjon. Den til å med noen ganger går for drama.

    Men ja drama trenger ikke å være dum ting heller, mye drama som er bra også. Vi lærer mye av hverandre gjennom drama og samspill. Men den tanken orker jeg i hvert fall ikke å spinne videre på nå hvert fall..

    Men ja mange som våkner nå og leser gamle utdaterte ting om tvillingsjeler.

    Det som står der er fra forrige gang, da det ikke var mening med tvillingsjeler skulle komme i sammen. Med tanke på verden var ikke klar for healing. Derfor all den running og chasing som går begge veier. Jeg tar på meg min del av «kaken»!

    Nå er det healing, kjærlighet, fred, forståelse, tilgivelse, samhold som er på menyen, dem skal komme seg sammen og jobbe mot større prosjekt som er mye større enn oss selv og hele menneskeheten. Ekte tvillinger gir ikke slipp på hverandre. Det er umulig å gå i fra sin tvilling.

    Tvillingsjeler tilhører bare sammen. Dem er ment for mye større kollektivt avtale enn hva som er normal A4 forhold ment å være. Så jeg er spent på hvem som er min virkelige tvilling sjel. Nå er det mening med tvillingsjeler kommer sammen. 

    Jeg gleder meg til ting begynner å falle på plass og ser hvem som står igjen tilslutt..

    Dessuten så har jeg forstått det slikt at tvillingsjeler klarer ikke å være i fra hverandre over lengre tid. Det er magnetisk kraft mellom dem som drar dem sammen. Det er en slags beskyttelse instinkt fra annen verden som tar over. Ikke bare rosa briller kjærlighet historie. Nei langt der i fra.

    Den er rå, den er ingenting lik A4 forhold med «vanlig dødelige» altså jeg sier ikke healere ikke blir syk. Det blir vi. Ingen er immun mot noe. Vi har alle shit vi går gjennom.

    Jeg ønsker meg uansett at min neste skal det være med en jeg ikke ønsker å leve uten. Altså jeg vet jeg vil klare meg godt uten, men at jeg ikke ønsker å gjøre det. For å stå opp med ham vil være ren glede. Så sant det ikke er fem om morgen da. ;p



    Så jeg er spent på livet. Ingen ønsker er for små eller store. Så jeg har satt ønske på kjærlighet frekvens når tiden er inne.

    Blir spennende å se hva livet bringer framover. Men om jeg dør, så dør jeg likevel med fred i hjerte. For jeg har fått smakebit av Kjærligheten likevel inni mellom alt som er…

    Denne tvilingsjel gjenforening runden er nok annderledes enn det som står på de gamle utdaterte tingene som en finner der ute!

    Men samtidig er det, det egentlig? Jeg vet jeg kommer til å bli født igjen engang senere når alt er fred og alt er slik som det er mening med det skal være der og da. Men det er en stund til det. Etter denne runden trenger jeg FRED!

    Men jeg tenker, kanskje tvillingsjelene kommer bare sammen igjen nok engang for liten periode denne gangen også, kanskje bare å for å heale og lære bort. For så dra igjen hjem. Jeg vet ikke, eneste jeg vet er jeg kom hit for å kjenne denne ekstasen og jeg fikk en smak av energien fra Tommy og Glenn og herr sistemann har tatt kaken da av hva en kan oppleve!  Men igjen det er energi ting en opplever, og det er big deal, slikt opplever en ikke med hvem som helst gitt. Det er nå sikkert!

    Kanskje det er neste liv, dem finner hverandre tidlig og er sammen hele livet?
    Jeg vet ikke, men ja en tanke jeg føler jeg trenger å tenke mer på. Dette blir spennende tenker jeg. Til å med mine kort uansett hvor i kortstokken jeg legger dem tilbake, så hopper samme kort ut igjen etter en tid jeg har stokket om.

    Så da er det bare å slå seg til å ro med, når det er mening med tvilling sjelene gjenforenes. Så kommer dem sammen engang, jeg har lest nå at en skal være tvillingsjel. Ikke oppsøke sin tvillingsjel.

    Men så klart er en selv tvillingsjel, om en ikke hadde vært tvillingsjel så hadde en heller ikke oppsøkt sin tvillingsjel. En trenger å være tonet inn i den frekvensen for å kjenne den igjen. Men igjen vi begge kan se på en og samme ting, men likevel se forskjellig ting.

    Det betyr så klart ikke at verken du eller jeg har feil..

    Men ja mange som oppsøker romantiken i det hele, mange narssister som utnytter jenter slikt. Men igjen energi er viktig å kunne lese og kjenne.

    Vi alle har ulik energi i løpet av dagen. Det er ikke alltid vi er alle like mottagelig for hverandre sin energi. Men det er ikke det jeg mener her når jeg skriver om energi. Men ja jeg trenger å skrive eget tankespinn innlegg om det tror jeg engang..


    En blir jo klok da tilslutt etter å se hva disse tegnene egentlig betyr!
    11 var advarsel. Nå er det 10, 22, 33, 44, 55 som dukker opp. Det er deilig slippe å få slike advarsel som 444, 4444, 44444, 444444 og 555, 5555, 666666 ja du skjønner tegningen?

    Så det er deilig å kjenne at en er i OK sone nå. At en tar riktig valg. Så jeg har takket mye igjen nok engang siste tiden.

    Takknemlighet er nøkkelen til alt. Takknemlig over å være til og kunne bo i drømmehuset som jeg manifisterte fram og all gaver jeg har fått hittil. Jeg takker bare ydmykt for ALT. Jeg er virkelig velsignet! VI er Velsignet for å ha mennesker rundt oss som bryr seg om oss og er virkelig glad i oss. Skulle gjerne besøkt dere alle oftere. Men dere kan besøke oss også. Vi kan ikke alltid dra overalt.. 😉

    Jeg har forresten skrevet en healingliste jeg, dere vet hvem dere er. Så jeg kommer til å sende fast når jeg har mulighet framover. Dere vil nok merke og kjenne når det skjer. Selvom jeg ikke kommer til å være så mye kanskje på sosial media inni mellom. Så sender jeg likevel healing.
    Dere som ønsker å stå på healing listen, kan bare si ifra til meg, så ordner jeg det.

    Jeg funker faktisk bedre når jeg er mindre på sosial media. Men noen ganger er det godt å være der og være «sosial» også gitt.



    Men jeg trenger litt «fri» nå før jeg bestemmer meg for videre steg framover. Jeg kan ikke leve som nonne heller gitt. Det er nå ikke meningen… ikke trenger jeg å tvinge kjærlighet til meg heller. Jeg tiltrekker meg det jeg trenger på veien uansett så …

    I mellom tiden deilige du, lag deg selv en fantastisk smilende helg. Der du tar vare på din fred i hodet, kropp, sinn og sjel. For da har du mer å gi rundt deg.

    Ta deg 5-10 pause fra din verden og bare pust og vær der du er. Se på alt rundt deg. Hva sanser du? Hva hører du? Hva lukter du? Hvordan føles det å være deg akkurat der og da?

    Og husk ikke en dritt er verdt freden du trenger å kjenne i din sjel. Så følg kroppen og lev livet slik som du ønsker selv, det som gir deg hjertefred.

    Og Fuck hva andre måtte tenke. Jeg hadde ikke kommet noen plass om jeg skulle sitte å skamme meg for jeg velger stadig hodetfred!

    Så nå har du hatt nok å lese på mens du har sittet på do.. ;p

    Kos deg masse resten av dagen … Stor god bamseklem akkurat til deg. ~<3



    ANONNONSE ESSANTE ORGANICS












  • Følelsetanker

    Jeg er ei som tilgir mye

    Jeg har vel gullkort i å tilgi og forstå dem jeg bryr meg om og er glad i. Jeg har tilgitt så mye i mitt liv. Noe du aldri kan tenke deg har jeg også tilgitt.

    Å tilgi seg selv og andre er første steget til å kunne åpne opp hjerte sitt for å gå den veien som jeg er i nå..

    Å tilgi er ikke lett alltid, det trengs mye tilgivelse noen ganger, jeg har en x jeg tilga nesten hver kveld og hver morgen ønsket jeg ham bli påkjørt av en lastebil. Men så en dag bare helt ute av det blå, så ønsket jeg ham ikke vondt mer. Jeg tenker han får som fortjent uansett. Så jeg sendte ham healing og sa stort fuck you og har ikke tenkt noe mer over ham.

    Men å tilgi noen som driver og har masse greier med mange samtidig som han driver og finner tilbake til sin x. Nei vet du hva, der går en grense på hvor blåøyd en skal være.

    Så jeg sitter her og tenker, hva som gjør at noen har så stort behov til å ha så mange på hold? Er det ego behov en har? Eller er det bare en har det i seg?
    Vil de personene noen gang vokse det i fra seg? Altså når en er godt voksen så burde jo en vist og tenkt bedre tenker jeg da.

    Men igjen det får bli deres karma, jeg tenker om en går rundt og «lurer» så mange. Så kan en faktisk risikere å sitte der tilslutt helt alene. Eller skyte av seg halve hodet gitt.

    For en gang blir en avslørt. Fordufte vekk og leke struts vil jo ikke hjelpe på heller. En kan ikke bare leke med andre sine følelser som om dem ikke betyr noe!


    Det er ikke riktig, det er faktisk ganske så barnslig, noe en skulle ha vært ferdig med i ungdomstiden. Og ikke minst det er langt oppi raua 3D oppførsel.

    Jeg er skuffa og ganske så målløs egentlig overfor meg selv så klart. At jeg har kjent til slike mennesker. Ikke mange, men ett par er mer enn nok.



    Det er rart altså at mennesker kan være så korttenkte mot hverandre. Hva skjedde med å være snill og grei? Bare for du er kjekk og fin se på, så betyr det ikke at du er verdens navle og du kan bare leke med andre sine følelser.

    Greit nok de aller fleste av dem er unge nydelige damer. Men herregud, stakkar nettopp dem. Sitte der og holde livet sitt på vent for en som bare leker.

    Jeg er heldigvis godt voksen og kan bare si fuck you og dra min vei når jeg er vitne til slikt.
    Når jeg har overlevd etter Glenn så kan jeg overleve hva som helst føler jeg nå. Det var hjertesorg fra annen verden.



    Finnes det håp for slike mennesker? Vil dem alltid være så? Kommer dem aldri til å være fornøyd? Eller bare ute etter å prøve det som er nytt og Spennede resten av sin tid?

    Stakkars jenter som er sammen med en slik en tenker jeg, hvor mye veier hun nå? Hvordan er selvtilliten hennes stakkars.

    Jeg kan jo bare si at Glenn var slik. Han kunne glane og behandle meg som luft når det var andre damer i nærheten.
    Jeg følte meg aldri god nok, aldri fin nok, aldri bra nok. For han kunne til å med legge an på mine venner rett foran meg. Han var jo asshole fra annen verden når det kom til kvinner. Han var en hund rett og slett.

    Men etter to år tok jeg igjen, følte meg som dronning og han forlot meg ikke ett sekund den kvelden. Det var nå morsom kveld husker jeg…

    Det er verste tingen jeg vet når menn glaner på meg når dem har dame som går ved siden av seg. Denne følelsen har vokst så klart mer etter jeg var sammen med Glenn. Jeg smiler ekstra til damene deres og sender det styggeste blikket jeg kan til disse mennene.

    Det er lov å se, jeg sier ikke det ikke er lov. Det er lov å være hyggelig med andre selv en er i forhold. Jeg sier heller ikke at det er ikke lov. Det er noe annet.


    Men å oppføre seg som en løs hund er noe helt annet. Dessuten jeg er lei av uærlige forhold. Guttunger, jeg er jo barnlig selv, men jeg går ikke rundt og glaner på andre sine menn som om jeg har aldri sett mennesker før.

    Ikke har jeg behov for å ha så mange menn som skal like meg heller. Dessuten så er jeg vant med å bli misforstått og likt vel for godt opp gjennom årene at det gjør noe med en. En tar ikke alle like seriøst heller mer, når en får høre mye om jeg er kvinnen i deres liv uten å kjenne meg engang.

    Jeg ønsker meg en våken mann, en som vet hva han har og hva han kan miste. En som ser alle mine sider og likevel tenker at jeg er kvinnen i hans liv. En som ikke ønsker å oppdra meg. Men heller vokse med meg.

    En som har orden på følelsene sine. Altså at en er emosjonell tilgjengelig. Ikke bare alt er bare bra opplegg. Men heller gått inn og tatt drittjobbene som har skapt seg selv og kan vise sine følelser lett. Alt sammen og ikke bare smil og sinne.

    Livet altså, jeg begynner endelig etter 9 måneder snart kjenne meg mer og mer fri.
    Det er rart å tenke på sitt liv og alle de rare valgene en har tatt opp gjennom tiden. 

    Vi alle har vel tatt merkelig valg noen ganger, jeg sier ikke at jeg er feilfri. Ingen er feilfri. Ingen er perfekt!  

    Jeg har tatt så mange rare valg når det kommer til menn siste 20 år. Så jeg har ønske om de neste 20 år skal jeg ta bedre valg. Men igjen en vet jo aldri hvordan andre er før en har vært sammen med dem en stund.

    Forelskelse tiden er jo bare rosabriller og den andre kan jo aldri gjør noe galt. Men så sprekker jo ballongen, og alt mulig rart dukker opp. 

    Kjærlighet er mer enn forelskelse gitt, men ja jeg ønsker likevel at jeg og min neste skal gi hverandre mange grunner til å forelske oss i hverandre mange ganger i livet framover sammen. Elske hverandre dypt og ærlig!

    Jeg Elsker å elske. Jeg lever for kjærlighet. Jeg tenker neste mann jeg ønsker å dele min energi med, må være en våken mann som vet hva han vil. Aldri gjør meg usikker for han har så masse greier med så mange. Eller være uærlig og ikke si til meg ting som det er.

    Jeg er lei av uærlighet og halvsannheter. Det er rart egentlig, jeg klarer ikke å lyve. Om jeg tar en spansk en så får jeg så dårlig samvitighet at jeg sier i fra med engang nesten at jeg tok en spansk en. Rart at jeg har tilgitt uærlighet i disse 20 år av alle mine menn.

    Jeg har brukt opp mine tilgivelsekort når det kommer til 3D oppførsel.

    Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å tilgi min neste mann for noe som helst. Nei det er ikke det jeg sier. Jeg sier at jeg har endelig skjønt min verdi! Jeg aksepterer ikke så mye som jeg gjorde før.

    Egentlig jeg aksepterer ingenting av det jeg har akseptert tidligere i mine forhold.

    Lista mi er kort egentlig, Kjærlighet, frihet, samhold, ærlighet, tillit, prat, team, stillhet, lek og moro, masse deilig sex og haug kos og klemmer. Og ikke minst emosjonellt tilgjengelig!

    Jeg ønsker ikke å kysse flere frosker gitt.. Jeg ønsker meg mer, oppleve den Kjærligheten jeg har alltid hatt ønske om å oppleve. Det ønsker jeg meg.

    Men helt ærlig i dag, ser jeg på huset mitt. Det begynner å bli så koselig her, det er rett og slett nydelig å gjøre akkurat det en har lyst til. Møblere slik en har lyst til. Så akkurat i dag har jeg ikke lyst på en mann engang. Ønsker jeg å bytte bort freden min mot noe som bør energien være ganske så spesiell!

    Dessuten tenker jeg, kjærligheten mellom oss to trenger å være sterk for jeg skal ønske å dele min fred med deg. Ellers er det ikke verdt det.

    Fred i sjelen, fred i hodet, fred i hjerte, nei vet du hva. Jeg bytter den ikke bort mot hvem og hva som helst lenger! Energien vår sammen må være såpass heftig at jeg skal ønske å dele min fred med deg.

    Når ei kvinne klarer seg selv så finner hun ofte ut at hun trenger faktisk ikke andre. Hun klarer seg helt fint selv. Men ja det kan så klart bli ensomt til tider.

    Men det er bedre å være ensom alene, enn å føle seg ensom og alene i forhold har jeg også funnet ut.

    Så til neste gang, du som går rundt og leker at du er fjortis i alder av over 30! Så fucking turn off! Voks opp og bli den personen du er ment for å være! Det er flaut å være vitne til slikt!! Ta deg en bolle og ta deg sammen!

    Om du skal komme i nærheten av meg, så trenger du å pakke vekk den 3D greia di asså. Jeg går ikke i nærheten av 3D mennesker uten ønske om å forandre på sin vibrasjon! Viberer høyere eller spark i rumpa rett ut!





     







  • Healing,  Livsveiledning

    Hei du vakre sjel

    Du vet du som slåss med dine demoner hver kveld. Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Jeg har vært der selv. Som du har kanskje lest til nå om mine historier. Så skjønner du at jeg har vært gjennom mye rart opp gjennom livets vei…

    Midt oppi alt jeg har vært gjennom kom min visjon til meg, at alt jeg har vært gjennom er for å være der for andre. For å forstå andre, for å kunne hjelpe andre å komme seg videre riktig og med riktig hjelp.

    Jeg fant mitt kall, altså det som holder liv i mitt hjertet, utenom så klart barna mine og Kjærligheten som jeg bare Elsker for å Elske.
    Kjærligheten Elsker meg, og jeg Elsker Kjærligheten. Kjærlighet betyr så mye mer enn å dele det med annen person.

    Uansett mitt kall da, dette å nettopp gi deg håp om det er mulig å komme seg videre selvom en har tunge dager inni mellom alt som er.

    Det er gjennom mine fallgruver jeg har lært hva som har funket og hva som ikke funker. Det er gjennom tegn, åpenbaringer og hjelp i fra gode venner og healere og Coach og haug av gode tanker og bønn. Jeg står her nå i dag.

    Med all bagasje jeg har, og likevel står som jeg gjør. Så er det trist egentlig at det finnes fortsatt idioter der som ønsker å se meg falle. Men så tenker jeg det forteller mer om deg/dere enn meg da.

    Om en ikke har noen hatere så gjør en noe feil, tenker jeg da. Så da vet jeg i hjerte mitt at jeg gjør noe riktig.

    At jeg ønsker å bruke alt av erfaring til å bygge opp andre mennesker for jeg har vært der selv uten håp å holde fast ved. Er mitt største kall!

    Jeg har vært der hvor jeg følte jeg ikke klarte ett minutt mer av livet. Jeg så for meg hvordan jeg skulle ta mitt eget liv. Jeg planlag alt i minste detalje. Men heldigvis ting skjedde. Så jeg står her nå i dag og smiler og kan dele kjærlighet, håp og glede!


    Men ja det ble rett og slett for mye å bære på byrden av å ikke kunne redde en person jeg virkelig elsket. Selvom han var dust fra annen verden til tider. Men det var energi ting da så klart.

    Det å akseptere at jeg har bestemt selv på forhånd alt jeg vil oppleve i dette liv, har gitt meg ny perspektiv på å se på alt som er. Men likevel en trenger også å huske en har bare kontroll over sin egen skjebne.

    Altså alt jeg vil oppleve på forhånd, betyr ikke at det andre måtte gjøre med meg har jeg avtalt også på forhånd. Nei langt der i fra. Alle har FRI VILJE!
    Fri vilje til å være grei eller asshole. Og alle står for sin egen karma.

    Det jeg brenner for er barna, jeg elsker barn. Ikke alle barn automatisk for min oppmerksomhet. Men dem som får min, pleier som vanlig også å tiltrekke seg meg.
    Det er noe med jenter gitt, men ja jeg har begynt å bli bedre venn med gutter også faktisk nå. Nå har jeg flere guttebarn som dingler etter meg enn jenter..
    Jeg våger forresten ikke å spørre lenger barna hva dem skal gjøre når dem blir voksen, jeg er redd for å få til svar rydde all dritten etter dere ALLE….


    Jeg brenner for rettferdighet, ikke så mye overfor meg selv akkurat, men i verden. Rettferdighet og frihet til å kunne være seg selv og velge!
    At selvom du er mann og jeg er kvinne, så betyr det ikke at du har mer rettighet enn meg.
    Selvom vi er mennesker så betyr det ikke at vi skal drepe dyr for moro skyld. Eller ødellege alt som er bare for å mette magen vår. Vi er ikke skapt for å spise så jævlig mye engang!

    Vi blir jo bare sykere og sykere, det er for vi spiser alt for mye og beveger alt for lite på oss. Noen av oss da så klart. Noen av oss bor ut på landet, og må jobbe hele året..

    Jeg brenner for Renere Verden, jeg rydder søppel når jeg har mulighet og kan uansett hvor enn jeg er. Jeg har blitt kjent med så mange mennesker bare av å være ute og plukke søppel. Mange rare blikk opp gjennom årene og mange heiarop. Men ingen fremmede som har hjulpet til enda.

    Jeg brenner for likestilling og alle dager trenger vi å feire hverandre. Ikke bare en dag i året skal vi ta vårt oppmerksomhet på noe som er viktig. Nei heller ha det i bakhodet hverdag! Minne oss selv på hvor velsignet vi er av å kunne bo i slik frodig planet som snurrer rundt av seg selv midt i intet. Bare for oss som bor her.

    Ja jeg brenner for Kjærlighet og Fred. Azadeh betyr Freedom/Fred! Så jeg brenner for nettopp det. Fred i hjerte, fred i sjelen, fred i hodet, og Fred i Verden! Fred som skaper ro og orden. Fred som gir oss følelse av trygghet.

    Å være i krig og flukt som barn lærte barnet i meg at jeg har ingen hjem, at jeg er aldri trygg noen plass. Det lærte meg å ikke eie rotfeste, for vi flyttet så mye. Det lærte meg at jeg ikke har noen andre enn mine 3 andre søstre og foreldrene mine.
    Det lærte barnet i meg at jeg ikke kan finne roen noen plass.

    Jeg har jobbet hardt og lenge med barnet i meg. Hun har fått mye kjærlighet og godt for å kunne ha tillit til mennesker og være trygg med seg selv..

    Dermed jeg ønsker ALLE barn skal oppleve å kunne vokse opp trygt i sitt eget hjem. Ingen barn vil miste alt dem har kjær, av familie og venner og det som er, forså bo i telt, uten mat og drikke!
    Det er ikke riktig at krig skjer i 2019, og vi ser bort for det skjer ikke her på denne siden av verden!

    Vi er jo alle sammen her og nå. Det er som å leie en leilighet og ikke rydde etter seg for det er ikke din. Men du bor jo der! Så hva faen er forskjellen?


    Så hva er greia mi da, hva som gjør jeg ønsker å gi deg håp og glede deg med å komme deg videre?

    For jeg har vært der i så mange forskjellige livserfaringer. Jeg har kommet hit jeg står nå. Med stortsett selv disiplin og selvhjelp! Når jeg har klart å komme hit så kan hvem som helst det!

    Jeg sier ikke at livet mitt nå går på skinner, bare på facebook slikt perfekt skjer. Ingen sitt liv er helt perfekt. Du er ikke alene kjære deg.

    Til deg kjære gode vakre menneske som gjemmer deg for å gråte inni mellom alt som er. Jeg har vært der jeg også. Mange ganger i livet. Du er ikke alene.

    Jeg sier ikke jeg har mirakulkur på hvordan du kan bli bedre. Nei, jeg kan hjelpe deg med verktøy og healing. Resten av healingen trenger egen omsorg. Det trenger du å ta deg av selv. Så jobben trenger du å gjøre helt selv..

    Så kjære vakre sjel. Om du føler deg alene, forlatt og ingen er der for deg. Vi alle har slike følelser fra tid til annen. Sett på en skrekkfilm og skru av lyset. Du vil fort føle deg mindre alene skal jeg love deg… ;p
    Neida bare tuller litt, jeg ser ikke på slikt jeg da. Jeg har gitt meg selv forbudt…

    Jeg brenner for å være grei, kindness. Jeg tenker en kommer veldig langt med å være grei. Å dele smil og bare være hyggelig. Gi litt ekstra til dem som måtte trenge det. Det å kunne føle seg til nytte. Det er noe vi alle trenger å kjenne og føle på. Så om å være grei gjør at en føler seg til nytte. Så tenker jeg det er mye bedre det enn å være gretten.

    Alt er energi tross alt. Det du sender ut, det går utover så mange flere. Smiler du til en, så smiler den videre osv.. tenk da på lav energi, hvor mye lavt energi det skapes av å være gretten eller si eller gjøre unødvendig ting.

    Jeg sier ikke at jeg ikke skaper unødvendig ting, jeg er jo tross alt menenske. Jeg er som alle andre samtdig ikke.

    Men ja jeg går heller for å dra opp energien. Dra den opp til nytt nivå, det betyr ikke at en er der i den energien hele tiden. Det å tvinge på seg godfølelse gjør bare vondt verre.
    En trenger å ri gjennom ting som er. Ikke tvinge på seg følelser som ikke er tilstede.

    Men ja om en har generelt en kjip dag bare, så er det veldig fort å rette på det også om en har de rette verktøyene så klart.

    Det å rette ryggen, smile og puste riktig, holde holdningen i ca 3-5 minutter kan faktisk forandre på ALT. Det å «lure» hjernen rett og slett, dessuten etter en har stått slikt i noen minutter så begynner en automatisk å føle seg bedre med rett rygg.

    Så kjære vakre sjel, du som har gråte i dag for ting kanskje virker urettferdig, eller noe du ikke forstår. Du er ikke alene, det finne alltid håp. Det er alltid noen der som er glad i deg som trenger deg.

    Du er veldig ønsket i denne verden så husk det.

    Hva brenner du for? Hva ønsker du deg mer av i ditt liv?

    Lag deg selv en fredelig tid og husk å puste med magen <3









     











  • Hverdag

    easy come, easy go

    Eller det er nå ikke alltid heller at easy come, easy go. Jeg har hvert fall erfaring med det som kommer lett, er vanskeligere å bli kvitt gitt, på godt og vondt. Så lekse lært for godt. Ikke gå for annet enn hjerte og energi match.

    Men noen ganger velger vi vel det som er lett tilgjengelig. For vi har en eller behov for oss som trenger menneskekontakt. Ikke at det er noe galt med det. Men det hemmer vekst har jeg også erfart.

    Jeg har ikke ønske om denne gangen å «kaste» bort mer tid og energi bare for jeg har menneskelig behov som kroppskontakt. Sex orker jeg ikke engang tenke på stort lenger. Enn ja så klart er det normalt når hormoner går løpsk når noen er fin å se på.

    Men hva som gjør at vi noen ganger velger å ikke gå for hjerte, men heller frykten for å være alene blir så enorm at vi velger «lette» løsninger?

    Jeg har ikke frykt for å være alene det har jeg ikke. Selvom jeg gruer meg enda en vinter her alene. Det trenger jeg å si. Men denne «singel med forbehold» runden har jeg følt meg ganske så sikker. Med forbehold tenker du kanskje? Nei jeg vet ikke, jeg har følt det som «reservert» fra dag en, av en eller annen merkelig grunn.

    Nå er det snart alt tilbake slik som det var før, så jeg føler meg bare mer og mer trygg i min egen skinn. Selvom ja å utvide komfortsonen sin gjør noe med en. Ikke vær dag en kjenner seg så selvsikker gitt har jeg også erfart..

    Men jeg har til nå avvist alle date tilbud, så jeg har egentlig ikke hatt lyst til å dra på date engang.

    Men kjenner jeg har lyst å dra på date nå. Ikke for jeg ønsker noen skal flytte inn her i morgen. Nope. Men heller å være mer open minded om menneske møter.

    Le litt, smile mer og se noen i øyene og ikke minst snakke om alt mulig rart. Finnes du der ute? Du som hører meg når jeg er stille?

    Jeg ser fram til det egentlig, å gå på date. Det er så lite dating jeg har gjort i hele mitt liv. At jeg ikke engang vet hvordan det fungerer. Så engang trenger jeg vel å lære det jeg også.

    Være litt sosial og gjøre annet enn å være jobb og mamma. Kjenner at kroppen og sinn trenger annet nå. Nå har jeg vært «reservert» uten noe grunn alt for lenge.

    Jeg tenker det er vel på tide det nå, etter 9 mnd alene å dra på date gitt.

    Men hva med oss som ikke kommer riktig så lett? Altså jeg er ikke easy i hele tatt. Jeg har så masse greier egentlig, samtidig som jeg er veldig forståelsefull og tilgivende.

    Men ja jeg har masse greier likevel, så hva er det med oss som ikke kommer easy, blir vi sett på som uoppnåelig? Eller det bare bra å ha standard på hva en ønsker å ha sitt liv? Jeg tenker det er bra det jeg da.

    Barnslige gutter som bare leker, har jeg sett nok av, en moden person som står for sine ting. Det ønsker jeg å oppleve mer av.

    Jeg tenker jeg har oppgradert livet mitt så mye nå, så jeg tror jeg forsetter med å ikke være easy jeg da. Det er energi ting det også..

    En vet jo aldri hva som er rundt neste sving gitt. Eneste jeg vet at jeg ønsker å ha noe som ønsker meg like mye. Ikke en som skal leke med mine følelser..

    MEN ja en trenger IKKE å se hele framtiden med en bare for en drar på date gitt..

    Ja dette ble veldig personlig gitt. Men det får gå.

    Lag deg deilig dag, med gode oppløftende tanker om deg selv. Velg det som måtte føles riktig for deg.

    Og minst Gå for det du vil ha. Ellers så vil det aldri bli din..

    Til neste gang Elsk deg selv så høyt at du tiltrekker deg mennesker som elsker deg for den du er ..






  • Filosofere

    Å være menneske

    Er det alle årene vi har bak skolebenken som definerer oss som menneske?
    Er det all penger og status vi har klart å opp arbeide oss?
    Eller er det hvor mye vi har av alt, som sier noe om hvem vi er som menneske?

    Eller handler bare alt om hvor mange mennesker vi rører ved på denne reisen? Hvor mange vi kan være der for? Hvor mange vi kan elske? Hvor mange vi kan hjelpe?

    Eller hva er det som driver oss egentlig fram? Før var det overleve for maten. Vi som er heldig og bor her på denne siden av jordkloden, vi er velsignet med nok mat og haug av valg!

    Så hva er det som definerer oss da som menneske? Hva er det som driver oss fram, er det håp og kjærlighet? Eller makt, status og penger?

    Hva som gjør mennesker faller for hverandre og faller i fra hverandre?

    Er det likheter som tiltrekker oss, for så ulikheter som skiller oss ad? Er det ting vi ikke kan sette ord på? Eller er det savn? Eller er det bare at vi mister håp og troen som gjør at vi velger å gå i fra?

    Hva som gjør at vi ønsker å bli? Er det å føle seg å bli sett? Føle at en blir hørt?
    -Jeg er ikke tankeleser er du, kanskje?

    Hva betyr det å være menneske? Betyr det evig kamp om å passe inn i ett samfunn i en slags A4 ark boks, der vi alle skal ha 2,5 barn, volvo og hund. Lykkelig gift så klart på bildet.

    Men den realiteten vi bor i nå, er det virkelig så? Vi kjenner jo alle noen som smiler ekstra på bilder, jeg har til å med vært der selv gitt, ingen rette rau selv til å dømme noen!

    Så å være menneske, å finne sin greie det en brenner for. For så finne mot til å holde på med det. I denne livs reisen nå. Der alle vet best hvordan en annen skal leve! Det å ha mot til å bare våge å vise seg fram. 

    Jeg ønsker å tiltrekke meg mennesker som forstår. Om ikke forstår like mye som meg, så gjør det ingenting.
    Bare dem forstår dypt ellers..
    Noen jeg kan stille rare spørsmål til, og få noen rare spørsmål tilbake. Snakke om alt mulig mellom himmel og jord. Egentlig savner jeg å prate med en dyp sjel..

    Finnes du der? Du som har sjel? Du som føler og snakker? Du som hører mer på musikk enn støy på tven? Du som tenker dypt og likevel tar livet litt leken?
    Du som er fri-tenkeren, du som ønsker noe annet enn «vær pen, sitt stille, kvinne* Du som er superhelt i ditt liv, du som vil være min superhelt, og jeg kan være din superheltinne! Hører du min musikk? Hvordan høres din musikk ut?
    Finnes du? Er du der på virkelig? Eller er fisken i meg som har drømt seg bort nok engang i sin fantastiverden?


    Nei hva er det som driver mennesker fram nå for tiden? Hva som gjør at du ønsker å stå opp til ny dag? Hva er det du ser fram til å stå opp til?
    Hva er det som gjør at hjerte ditt banker ekstra hardt?
    Hvem/Hva er det du tenker på når du står opp?
    Hva med når du skal legge deg til å sove?

    Hva er det som driver deg fram i livet? Hva er det du ønsker mer av i ditt liv?
    Hva mer ønsker du deg framover?

    Så hvis det er ikke kjærlighet som kan drive en fram…

    Hva kan drive ett menneske fram da? Finnes det annet enn Håp og Kjærlighet?

    Nei jeg vet ikke.. Alt handler om energi egentlig. Energi, det så lenge siden sist. Så jeg husker ikke engang hvordan det føltes..

    Det finnes mange nydelige mennesker der ute, det kommer aldri til å være to av meg det er nå sikkert. Det kommer aldri til å være to av deg, det er også helt klart. Vi er alle Unik!

    Men jeg tenker når alt har skjedd i stillhet… hvordan det vil bli med nærhet og haug gjødsel. Ja tenk gid om det hadde vært mulig..


    Måtte vi alle være velsignet. Måtte vi alle være velsignet med overflod framover med alt som er,

    Måtte vi være Kjærlighet. Måtte vi kjenne tillit. Måtte vi Elske den vi er. Måtte vi være tålmodig med oss selv og hverandre.

    Måtte vi huske hvor vi har vært, alltid tilgi, alltid se framover. Måtte vi alle alltid ha håp i vårt hjerte. Måtte vi våge å ta sjanser! Måtte vi alltid gå for det hjerte vårt forteller oss å gjøre!

    Til neste gang, Vær i Fred…


    I mellom tiden dance for peace.