• Følelsetanker,  Selv Kjærlighet

    jeg slo opp, og jeg kommer ALDRI til å gå tilbake..

    Jeg slo opp med henne, jeg ønsket ikke lenger til å ta henne med meg, det har vært tungt og tøft, det har vært mye usikkerhet og ensomt, det har vært for mange å ta hensyn til, det har vært for mye bør å bære på alene.

    Jeg slo opp og kommer til og aldri å gå tilbake til den kvinnen jeg var.

    Jeg tok med meg henne, lille indre barnet overalt hun ønsket å ha meg med, vi holdt hverandre i hånden. Vi gjorde de tingene jeg har gjort med mine barn. Hun smilte og var så glad og lykkelig. Hun var så stolt over å ha meg med seg rundt. Stolt av å ha noen der som kunne gi henne den tryggheten hun trengte.

    Jeg var til å med med henne der hvor hun har følt seg alene gjennom barndomen. Jeg ga henne trygghet, helt mot slutten, når hun var klar, holdt jeg rundt henne hardt. Jeg ga henne god klem. Jeg hvisket stille, jeg elsker deg, du er trygg, du kan gi slipp nå.
    Forså når hun var klar selv til gå, løftet jeg henne opp, og lille barnet ble til lys og kjærlighet og ble i ett med denne Kvinnen jeg er idag.

    Tusen takk min kjære lille indrebarn nok engang . For alle de leksene du har lært meg, tusen takk for all godhet du hadde da og all godhet jeg kan bære videre med meg.

    Tusen takk for du holdt ut, selvom livet var så hardt og tøft mange ganger. Tusen takk for du har alltid gått tilbake til familien og hatt tillit til dem.


    Å gi slipp på sine greier kan være like tøft som å gi slipp på en person. For det er jo endel av oss som vi sier farvel til. En tidligere versjon, det kan være så skremmende at noen ikke ønsker engang å gå den veien.

    Dem forblir i sin egen boble, for der er det ingenting nytt og skummelt. Der er det slik som har alltid vært før..

    Gi slipp for å kunne komme seg videre riktig, i riktig retning. Med riktig retning mener jeg. Riktig retning innover meg selv. Hvor jeg føler meg hel og i balanse.

    Kjenne at jeg ikke trenger å tenke det verste med engang når noe skjer, ikke at det betyr at jeg ikke blir påvirket av det. Så klart blir jeg det. Ble testet med det samme jeg stod opp i dag gitt.
    Men heller velge og ikke lenger se på ting som verdens ende. Men heller fokusere på min reaksjon, bli bevist på min følelsesregister.

    Bli bevisst på hvordan jeg reagerer.

    Fokusere mer på lærdomen, hva skal jeg lære av dette? Hvor mye av min energi ønsker jeg å gi bort til dette?

    Det handler ikke lenger om å være utslettende. Være dørmatte, slik at andre kan bare komme og gå når det måtte passe dem. Nei langt der i fra..

    Men heller være stødig i sin grunn, selvom en har pms og skal få snart mensen, så trenger en ikke å gå i strupen på noen. Men likevel dont test me heller.. Jeg orker ikke engang å finne det ut akkurat nå. Du er advart.. ;p

    Det betyr ikke at jeg ikke lenger reagerer, men istedenfor redsel om å bli forlatt i blikket, er det visdom og forståelse.

    Men ja, det betyr ikke at jeg vil tåle alt alltid. Nope, det orker jeg ikke.

    Om en ikke blir hel i seg selv, om en forbinder sin helhet med en annen, så vil en alltid gå tilbake til å føle seg halv når en ikke har noen der.

    Jeg har vært slik, jeg har trengt noen der jeg kan ha i hjerte mitt, som gjør hodet mitt opptatt.

    Akkurat som en slags selvpining abonnement. Å gå rundt i hamster hjul, springe rundt halen sin, på let etter noe å gjøre hodet opptatt. Selvdestruktive tanker, som førte til paralyserte handlinger..

    Da har jeg vært innom den rollen og, da vet jeg hvert fall hvordan det kjennes og føles, når andre måtte snakke om det.

    Du skjønner, vi mennesker vi ønsker jo egentlig dypt i oss selv å bli forstått. Ønsker å bli tilgitt, ønsker å bli elsket. Vi ønsker andre synes godt om oss, vi også å gjøre andre godt. De fleste av oss da..

    Men ja vi lærer oss også, ikke bry oss over destruktive tilbakemeldinger, men bry oss mer om konstruktive tilbakemeldinger om oss selv, der vi kan vokse som person. Så sant vi har selvinnsikt da.

    Vi slutter med å lage unnskyldninger for oss selv, vi innrømmer når vi har gjort feil og beklager oss lettere. Vi forstår mer og tilgir oftere. Vi går lettere videre.

    Vi forstår energien vår er hellig. Vi er magnetisk. Vi deler energien vår med omhu og slutter med å være selvutslettende. Men heller mer vis i våres hjelpe andre handlinger.

    Det føles egentlig godt å bli eldre. Bli mer roligere i sin sjel, bli mer selvsikker i seg selv. Jeg digger det. Gled deg du som gruer deg til å bli 40 …

    Det er faktisk ikke så verst i hele tatt. Jeg har digget det siden dag 1. Det har vært helt fantastisk å bli 40. Selvom jeg har gruet meg i 10 år. Merkelig greier.


    Vi er alle i forskjellige stadie her i livet, det er ikke konkurranse. Det handler egentlig om for meg nå å se velsignelser jeg har i livet nå. Hva jeg kan skape av det jeg har. Det handler om gjødsle det godt nok alt jeg har rundt meg nå. Slik at det blomstrer.

    Det handler om å gi min energi der jeg blir tiltrukket, der jeg kjenner ro, der jeg kjenner jeg vokser.

    For meg handler det om nå å se ALT jeg har av velsignelser og gaver jeg har fått til nå, og skape gode ekte relasjoner. Få til av ting jeg har fått tildelt nå. Se hva jeg kan skape med det. Det handler om å høre på kroppen min hva den prøver å fortelle meg. Hvor den ønsker meg å være.

    Det handler om å gi meg selv tid til å heale etter 39 år med forskjellige traumer. For meg handler det om nå å vise meg selv forståelse og omsorg til å kunne stå rolig i meg selv.

    For meg handler det om å sette tydelige grenser. Selvom jeg er den jeg er. Så betyr det ikke at du selvom du måtte være barnet mitt, at du kan behandle meg dårlig.

    Selvom du har din oppfatning av din virkelighet, altså dine synspunkter og meninger om hva du tror. Om vi ikke har dialog sammen. Så hold dine synser for deg selv.

    For meg handler det om, jeg trenger ikke alltid ta kontakt med andre. Dem kan også ta kontakt. All forhold går begge veier.

    Og ja gi slipp på måtte ha kontroll over situasjoner som er utenfor min kontroll. Woooo damn Girl. Den har vært tøff å gi slipp på. Så det handler om for meg nå rett og slett ha tillit til å ikke ha kontroll.

    Bare la ting skje, der det er ment for å skje. Bare flyte med enda mer for hverdag som går. 

    Ja det blir spennende dette, hva slags kvinne jeg kommer til å bli jo eldre jeg blir. Jeg liker meg selv nå jeg, om jeg er en av de heldige og er velsignet med til å kunne oppleve å bli eldre. Så ser jeg vel hvordan jeg blir.

    Men fram til da, ønsker jeg å bli enda mer hel i meg selv. Ønsker jeg å kjenne at jeg er GLAD og lykkelig bare av å være meg. Den jeg er. Jeg trenger meg til å være glad og lykkelig. Slik at jeg ønsker å dele denne gleden med deg.

    Du skjønner om en ikke er lykkelig med seg selv, så vil en alltid kun være lykkelig i forhold. Så når forhold tar slutt, så går en tilbake til å være ulykkelig. Dessuten så forventer en at det er alltid en annen sin jobb å gjøre deg lykkelig.

    Men sannheten er, det er ingen andre sin jobb at du skal være lykkelig! Det er din jobb. Det betyr ikke at du skal sette en maske på og synes alt er bare OK greit. Nei nei kjære deg.

    HEALING IS FUCKING HARD!!  Det er selvdisiplin, mye av alt, fram og tilbake like langt og mye godt og velsignelser. Bare en våger å gå den veien…


    Kjære vakre sjel som er innom min blogg, tusen takk for nettopp du var her nå og leste mine følelse-tanker nok engang. Jeg ønsker deg en deilig dag. Der du måtte gjøre akkurat det du har lyst til for å føle deg bedre.

    Måtte du alltid finne håp hvor enn du vandrer. Måtte du alltid våge å ta sjanser i livet. Måtte du være elsket hvor enn du er..

    Lag deg selv en deilig koselig lun dag du vakre sjel..

    ANNONSE!!! ESSANTE ORGANICS







  • Hverdag

    Hva er mine verdier?

    Hva er det som gjør at jeg har gjemt meg bort slik egentlig? Jeg kjenner at jeg er snart helt ferdig med å gjemme meg vekk. Jeg har lyst å komme meg mer ut. Gjøre nyttige ting igjen. Kjenne på livet igjen.

    Jeg klarer ikke helt å tro at det er ny vinter snart her allerede. Tiden går så sakte fort…

    Altså det er jo super hyggelig å blogge, når jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker der ute! Helt utrolig at det finnes så mange sterke gode personligheter der. Jeg er så stolt av å se så mange som gir så mye av seg selv.

    Kunne gjerne brukt hele dagen å surfet på facebook og beundret hvert enkelt av dere og hentet inspirasjon. Men jeg tror kanskje jeg kan bli oppfattet som luremus også.


    Uten at jeg har vært egentlig klar over signalene mine. Hva slags signaler jeg deler ut av å bare være meg selv. Altså slik som jeg er og min flørtende personlighet.

    Men ja hva blir menn da når dem er luremus? Lurepikk?

    Men blir en automatisk luremus/pikk bare for en har flørtende personlighet? Er det forbudt å flørte?

    Betyr det for deg, at vi er gift og har 3 barn og volvo om jeg flørter litt med deg?
    Er er det greit at jeg synes du er nydelig, uten at det skal bety noe mer?

    Nå datt jeg ut av alt jeg skulle egentlig skrive, så jeg tar meg en pause jeg.. men dette merker du ikke så stort av som vanlig…

    Alt begynner i en selv, jeg kan ikke skape ting jeg ikke har i meg selv. Jeg trenger å kjenne i meg de tingene jeg trenger å tiltrekke meg. Altså elendighet søker elendighet. Kjærlighet søker Kjærlighet.

    Om jeg føler meg helt i bunn, så trenger jeg å gi meg selv tid til å komme meg tilbake til meg selv igjen. Om en presser seg selv hele tiden uten å ta hensyn til seg selv.

    Så vil en bli tilslutt bare bli nødt til å gjøre det. Og det pleier å være noe dramatisk gitt. Kroppen sier i fra på en eller annen måte.

    Alt er alltid i bevegelse, vi er heldigvis alltid i bevegelse, så jeg har tro på bedre tider framover.

    Jeg har tenkt som sagt å gå gjennom mine verdier, mine rutiner, hverdagen min. Hva jeg trenger for å få det bedre! Uten å kaste skyld over til noen andre. Men ta hele ansvar for meg selv. Rett og slett gjør mer av det som gir livsglede.

    Hva jeg trenger å kjenne ro i kropp og sinn. Peace of fucking mind rett og slett.

    Ingen og ingenting i verden spiller noe rolle om en ikke har Peace of mind.

    En kan bli så oppslukt i «HVA MER DER UTE» og glemme litt nok engang Her og Nå, være takknemlig for at en har alt en trenger og vel så det.



    Jeg har nydelig fantastisk familie rundt meg, som virkelig er glad i oss og har alltid vært der. Jeg har gode venner, jeg har nydelige barn. Jeg har varme, mat og alt jeg trenger. Det er velsignelser i alt som er.

    Også heller kjenne seg trygg i seg selv igjen! Så lenge en går rundt i en hamster-hjul og oppfører seg som det ikke finnes noe løsning. Så kommer løsningene heller ikke..

    Men om en flytter fokuset innover, innover seg selv. Finne hva er greia med at dette trigger meg? Også kanskje se seg selv i ting og tang. Og finne sine svar i seg selv.

    Hva en vil egentlig? Hva en egentlig vil være? Om en vil være liten eller Stor? Altså ikke asshole stor. Om du trenger å være asshole for å føle deg stor. Så har jeg en nyhet til deg, da er du jævla liten. For å si det mildt!

    Men jeg satser på slike personligheter ikke leser her. Så vi fortsetter bare videre….


    Men ja reflektere over seg selv, hvordan en reagerer på forskjellige ting. Hvor en blir trigget. Hva som trigger en, hvor lenge ønsker en å bli trigget på samme tingen? Hva en vil videre?

    Hva ønsker en å oppnå? Hva en ønsker seg videre?

    Ja du skjønner mange spørsmål og noe svar dukker opp.

    Men en ting er sikkert, jeg har med mine 3 tidligere forhold vært sammen med, altså jeg kan med hånda på hjerte si at jeg har hatt mange fine koselige gode stunder med alle mine X.

    Selvom jeg hører stadig rykter om annet noen ganger, men likevel jeg velger heller å huske de gode stundene og ta dem med meg videre i hjerte framover.

    Men uansett, altså dem er nå hvis vi tar ut i fra min perspektiv for jeg er den jeg er. Alle mine tre x er snill, men dem skjønte ikke hva dem hadde før dem mistet meg.

    Men så kom jeg til å tenke. Det er ikke slik egentlig. Jeg skjønte jo dette når Glenn tok selvmord. Men jeg glemte det vist på veien.

    Jeg kan ikke gjøre noe som helst, som gjør at det menneske jeg er sammen med, ser det samme som jeg ser. Jeg kan ikke skrike og hyle, eller gråte, eller bli sint eller what so fucking ever, som vil gjør at han ser det jeg ser.


    Mange av oss mennesker er stadig i utvikling. Vi liker å utvikle oss videre. Vi gjør det for oss selv, for vi merker det gjør noe med oss selv.

    Men ja jeg tok det svært så personlig og følte meg ikke verdsatt. Men sannheten er, ingen kan tvinge på noen utvikling om en ikke er klar for det.

    Utvikling er frivillig. Men det betyr ikke at en er bunden fast resten av livet å være sammen med noen som ikke ønsker å utvikle seg. Det blir kræsj bom bang for min del.

    Det har jo egentlig ingenting med meg å gjøre i hele tatt, når jeg tenker meg om. At jeg har følt meg lite verdsatt. Men jeg er nå takknemlig for jeg har funnet greia.


    Men ja jeg trenger også å nevne, at denne bloggingen kan gi helt feil bilder av meg også.
    Kanskje, jeg trenger å oppklare at jeg er ikke bare country, dronning-romantikker, selvom jeg er snill og grei, så har jeg alle mine sider likevel. Du kan spør hvem som helst av mine nærmeste, dem kan bekrefte hvor menneskelig jeg kan være jeg også.

    Så om du har noe rosa boble syn om meg, så trenger du kanskje å riste den av deg. Jeg er bare menneske jeg også.


    Men ja du skjønner Bro, i bunn og grunn. Vi alle er litt fucked up. Så om du vil ikke bli mer fuck up selv, ta en tur innover, og når du finner noe der du ønsker å dele. Så deler du det med mennesker rundt deg.

    Vi kan velge å være overflatisk og være passiv tilskuer til alt som skjer. Eller bestemme selv hvordan vi ønsker å ha det.

    Fine fancy ord altså, ikke sant? Men det er faktisk så. Selvom mange faktorer spiller inn. Så er det likevel slik.

    Du skjønner om du ikke går etter det du vil ha. Så vil det heller aldri bli din heller…

    Jeg har planer om å gå innover jeg. Finne min stemme igjen. Finne kraften min igjen. Kjenne på kraft og styrken den gir meg.
    La den omringe hele meg.
    La den vokse og ta så mye plass at jeg ønsker å mikse den med Kjærlighet og dele det videre.



    En siste ting før jeg går for denne gangen, du som deler meme om, skap deg ett liv der du ikke trenger å rømme i fra det.

    Tja, da har du aldri vært en Perser og bodd i siste land før Nordpolen, altså Norge. Og bodd her i Vinterstid. Det er magisk og nydelig jada. Det er jævlig kaldt også.

    Jeg husker enda da hjernen min nesten frøs til is, bare jeg gikk ut av huset da det var -33 °C  altså -27.4 °F.

    Så hver vinter har jeg våte fantasi om å rømme til Mexico, men det er bare noe jeg sier. Ikke bokstavelig ment. Jeezez alt en trenger å måtte forklare… ;p

    Men du fantastiske deg. Takk for du var innom her og leste hos meg. Jeg er så glad for akkurat du er innom her hos meg.

    Måtte alt godt du trenge dale ned til deg. Måtte du være grei med deg selv og dem du treffer på din vei.
    Måtte dine dager bli akkurat slik som du ønsker det selv.

    Take Care <3






  • Hverdag

    Bli traume informert!

    Det er stort forskjell mellom traume og depresjon. Selvom i Norge er det såpass nytt at dem tar dessverre depresjon mer alvorlig enn traume. Det finnes for det meste bare private traume behandlere.

    Men ikke alle private er noe en kan satse på, feks var det en coach dude tilbake i 2015, som jeg hadde den gang på fb min. Han tilbud seg å gi meg coaching time. Han åpnet samtalen med å si, til ei som har nettopp opplevd å sett halve ansikt til sin kjære bli skutt bort.

    Med å si til meg: jeg har ingen tro på PTSD, jeg tror ikke på sånn hjerne kan bli skadet opplegg.

    Der og da var jeg glad for vi hadde data-møte. Jeg hadde lyst å bokse han i nesen og si, nei jeg har ikke tro på brekt nese og blod og sånt jeg…

    Men jeg lot han prate seg ferdig, han følte så utrolig bra den dagen, at han til å med lagde seg Facebook status og nevnte meg og hvor snill han var å gi sin tid til meg helt gratis.
    Ja han ble slettet fra min profil, kan jeg bare kort si.

    Til deg som måtte ha nettopp gått gjennom traume, det blir bedre, tro meg. Men stå på nå, Aldri gi deg. Du er VERDIGFULL.. <3 


    Men ja jeg har vært slapp med min CBD olje og merker stor forskjell. Etter å ha gått fast på den en stund, så føler jeg meg super bra, for så kutter jeg ut.


    Etter en måned merker jeg at jeg trenger å jobbe enda hardere med å slappe av i kroppen igjen. Det er energi tappende. 

    Nå har det blitt lovlig i Norge har jeg hørt? At en kan bare få resept i fra legen sin? Jeg trenger å google det, så ta dette med stor klype salt og undersøk det på egenhånd!

    Men ja, triggere som kan sette igang forskjellige ting, det er ikke godt å kjenne seg liten og verdiløs i verden. Bare for en diskuterer litt med familien sin.

    Men ja traume er mer komplisert enn depresjon. Så bli traume informert som han Michael Harrell, jeg digger på FB skriver mye om..



    Men ja alt ettersom hvor mye foregår rundt meg, jeg er mor, datter, søster, healer, student, venn, coach, MEG selv, ja alt egentlig som alle andre.

    Men er det mye som foregår rundt meg, så merkes PSTD mer så klart, enn ellers om jeg er helt i ett med mine chakra og meditert i lang tid og gjort alt etter boka!

    Men da trenger jeg å bo i kloster og ikke være alenemor og ha 4 barn..
    Selvom 3 av dem bor ikke her hjemme hos meg, så betyr det ikke at ute av syn, ute av sinn. Langt der i fra!

    Men ja nå kjører Mercury nok engang retro… så spring til xen om du vil. Gjør hva faen du vil egentlig. Du er fri til å velge, men konsekvens av dine valg trenger å stå for likevel…

    Jeg har kommet til dette punkt i livet nå, at jeg ser på mine verdier nok engang. Altså alt handler om energi, og jo mer jeg har vært alene nå, jo mer kresen blir jeg nå på hvem jeg vil utveksle hudkontakt med.

    Selvom jeg har bare vært alene i 10 måneder nå denne gangen. Så føles det likevel som evighet. Men det har gjort meg til å bli mer bevist på hvem jeg ønsker å dele min kropp med.



    Jeg vet det finnes menn der ute, som tror dem kan gi sin kropp til hvem som helst som vil ha dem. Det er veldig synd at samfunnet har lært deg å ikke ha respekt for din kropp! Du som måtte føle deg truffet av dette.

    Dere menn er også viktig, du trenger også å behandle din energi hellig.

    Jeg grøsser fortsatt over min siste onenight stand som var i 2015, bare for å ta igjen på Glenn. Jeg følte meg helt tappet og spydde og var kvalm i flere måneder. Fy faen asså…

    Aldri mer.. Men ja Glenn fikk hvert fall igjen, og det likte han ikke. Stakkars, han ble så satt, det trodde han aldri om meg..
    Men ja, nei uff det er bare tragisk historie egentlig alt sammen.

    Det var så mye å ta igjen på hverandre når jeg først begynte med å ta igjen. Så det er ikke bra, skikkelig barnslig 3D dritt.

    Men ja, noen ganger hjelper det ikke annet enn å få igjen for å kjenne på følelsen. Men jeg kommer ikke til å ta igjen på noen mer, noe som vil gjør at det går utover min egen energi igjen. 

    No fucking way! Du kan være asshole i fra annen verden hvis du vil, men jeg er meg selv jeg. Jeg er hyggelig. Om du tror det ligger mer bak i min oppførsel. Så forteller dette mer om deg enn meg..

    Men ja selvom jeg sier i fra, og vi kan være uenig om ting, så betyr det ikke at jeg hater deg. Eller har lagt deg for hat resten av min tid.

    Jeg hater ikke. Hat er for tung byrde å bære på. Så jeg hater ingen. Jeg oker ikke engang å gå den veien. Selvom livet ikke alltid vært like enkelt alltid.


    Så take good care du som var her idag også og leste. Krystaller er nyttig nå og drikke mye vann, er vel viktig når Mercury drar baklengs i retro verden…







  • Selv Kjærlighet

    Nullstill

    Det går vist ikke an med oppgradering, før en blir nullstilt gitt. Nullpunkt, helt på bunn. Der en trenger nok engang finne håp i seg selv. Finne hva som er viktig for en selv. En trenger å gå innover, en trenger å bli bevisst seg selv igjen.

    Hva som paralyserer en, hva som gir en styrke. Hva som er viktig, hva er det på tide å gi slipp på. Hva en trenger mer av for å ha det bedre. Hva en trenger å gjøre for å vibrere høyere!

    Ja en blir oppmerksom på seg selv, så klart om en driver med selvutvikling og er bevist seg selv og sine greier.

    En healer sin reise er ikke som alle andre sitt, det er nå sikkert! En healer, må gjennom mye sjels arbeid og smerte. Mye selvransakelse, en healer blir ikke født uten å gå gjennom sine ting.


    Om en ikke får sagt unnskyld til alle en møter, så kan en lukke øyene, og se for seg den personen en vil si unnskyld til. Åpne opp hjerte og sende kjærlighet og bare la følelsene komme ut.

    Jeg brukte vel mye av 2013-2015 og si unnskyld til så mange, med hjerte kontakt, på nett, face 2 face, ja you name it!

    Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har beklaget meg overfor Tord, Haugesund gutten den gangen jeg ble kjent med i Oslo, da jeg bodde der i noen få korte uker. Jeg kunne ikke bo i Oslo, det var nesten ikke trær der. Så jeg pakket tingene mine og flyttet, rettere sagt Tord kom og hentet meg.

    Men om du leser her engang, jeg er så lei meg for det. Jeg var virkelig ung og dum. Jeg skulle ha behandlet deg mye bedre. Du var bare herligste kjæreste jeg hadde den gang tilbake i 1998/99, takk for du kom i livet mitt da. Slik jeg fikk også oppleve den side av menn på den tiden. <3


    Ja hvor var jeg egentlig? Utenom så klart å finne sin stemme, så er det godt å kjenne at en er ønsket. Ønsket i denne Verden. Men for å kjenne på nettopp denne følelsen. Så trenger en å ha hjerte åpnet og lukke øyene for å kunne å se med hjerte sitt.

    Altså om du har aldri vært der, du ligger nesten på gata, ser på himmelen, ikke engang klarer du å bry deg om noe som helst om hva andre måtte tenke og tro. Eller i hele tatt bry deg om livet generelt. Ja da vet du ikke hva jeg prater om.


    Du skjønner, den følelsen, der en ikke ser vits med å leve i hele tatt. Den trodde jeg at jeg viste hva det var før 2015. Men etter Glenn tok selvmord foran oss, så skjønte jeg hvordan det føles å være selvmordskandidat rett og slett.

    Men nå er det straks 2020. Neste Mai har det gått 5 år. Jeg lever fortsatt. Så jeg har nå klart meg! Men ja, det er viktig hva en får i seg av næring også. Jeg kom på det ble alkohol og jævla mye mat på meg. Altså mye kjøtt og gud vet hvor mye gluten jeg fikk i meg på turen jeg var i. 

    Om kroppen ikke har rette drivstoff, så kan ikke hjernen heller holde seg sterk. Det er som å fylle bensin i en dieselbil og ikke komme lenger enn her fra til Åssiden… (Been there, done that) Men ja det var Toyota så klart, dem går og går. Så den skal ha at den klarte seg så lenge på bensin stakkars..



    Men ja, likevel, en skal ta seg selv på alvor. Om en får virus i kroppen, så gir en ikke full gass heller. Men en tar det med ro, slik er det med hjernen vår også. Når det blir overload, altså for mye ikke riktig stimulering. Så trenger en å ta seg selv på alvor.

    Lytte, gråte, skrike, slå, whatever som ikke fysisk skader deg selv og menneskene rundt deg så klart.
    Men whatever som funker for deg, som vil lette på trykke rett og slett.

    Vi trenger ikke å stemple oss selv med hel haug diagnoser og leve etter det, bare for vi tillater oss selv til å våge å føle på all slags følelser.

    Det er ikke unormalt å gråte og være lei. Det er rart egentlig at vi programmerer oss selv og belønner oss selv og andre når vi smiler. Mens alt annet ikke er så tillatt.



    Jeg gjør det samme selv altså. Men det er noe med å være omringet av positiv energi. Og det beste har jeg lært å skape den selv. For hvis vi gjør oss avhengig av andre skal løfte oss opp. Så vil vi alltid være avhengig av andre.

    Men ALDRI glem hvor viktig det er med menneskekontakt og hudkontakt. Det er slik vi lader oss opp. Jeg kjenner etter snart 5 år med lite kos og sex, det begynner å gjør noe med meg. Og det er ikke positiv retning. Jeg er dritt lei av å ha sex med meg selv etter 5 nå.

    Men det er vel en grunn til dette også, jeg har jo lært at sex og kos betyr ikke alt. Men det betyr likevel jævlig mye. Det beste hadde jo vært om en var sammen med noen som var i bølgelengde når det kom til slikt behov.

    Noen sier at sex betyr ingenting, har du vært seksuelt frustrert noen gang? Nei du har ikke det nei. Neimen så fint for deg da!!!!! ;p Det er slik at jeg kjenner at fingrene til å med taster hardere akkurat nå..

    Men ja hjalp med liten pause nå gitt..

    Jeg vet ikke med deg? Men jeg har vurdert mer som voksen å rømme «hjemmefra» enn det jeg har gjort som barn. Selvom jeg rømte hus og hjem da jeg var barn også da.

    Men ja jeg har vel rømt også som voksen, da rømte jeg til Krisesenter med 3 barn gitt. Men jeg har lært meg mer om energi og slikt siden den gang gitt. Selvom jeg ser det gode i de aller fleste. Så kjenner jeg igjen en asshole i fra mil avstand når jeg spotter en.


    Så noe godt har da kommet ut av all erfaring, når en får reflektert litt over det hele.


    For dere som har peiling på numerologi, i 2002, giftet jeg meg, 2011 separerte jeg meg, og i 2020 kommer jeg til å skille meg. Så jeg har ikke gjentatt akkurat de samme tingene, jeg føler jeg har utviklet meg for hver gang. Men det er nå hvilket øye som ser den situasjonen.


    Selvom jeg skulle ønske at jeg kunne få det ugjort at jeg skal skilles neste år. Altså at det ikke i hele tatt var noe ekteskap. Men jeg giftet meg med min bestevenn den gang. Nå veldig god venn. Så jeg er takknemlig for å ha fått en god venn resten av livet.

    Jeg er egentlig veldig takknemlig i alle mine sjels-brødre og søstre/sjels-søstre jeg.

    Godt å kjenne at jeg begynner å gå tilbake til meg selv, litt etter litt. Jeg har da ikke hastverk. Jeg tar det med ro, gir kroppen min riktig næring og drikke.
    Forer hjernen min med godprat, generelt være ekstra god med meg selv.


    Det er viktig det skjønner du, alt begynner med en selv. Det er viktig å føle godt med seg selv. Selvom vi alle har usikkerhet i oss. Det er viktig å fore selvsikkerheten sin. Være så god med seg selv at usikkerheten sin har ikke annet valg enn å bli trygg.

    Men ja, det hjelper så klart å være rundt mennesker som gjør deg selvsikker og ikke leker med hjerte og hjernen din så klart… Om du er slik person. og er omringet med Low vibration shit på sosial media og ellers i hodet ditt! Level the Fuck Up!!

    Det er verken noe tid eller rom for bullshit!

    Ta vare på deg selv vakre sjel, snakk med mennesker rundt deg. Jeg vet om ingen som er tankeleser. Selvom en sanser mer enn andre, så er det viktig likevel å si viktig ord til mennesker som betyr noe for deg.

    Til å med til fremmede. Trenger ikke å være seksuelt bare for vi er hyggelig med hverandre. Og ja det er forskjell mellom å være hyggelig og sende jeg vil knulle deg Vibes også…

    Just be humble and nice.. <3



    Og om du synes alt er tøft og tungt nå, pust og ikke la hjernen din tulle med deg. Du er VIKTIG!! Du er Elsket! Du er bad ass mother fucker som klarer ALT du vil!!! Det er mange som bryr seg om deg. <3

    Du skjønner en trenger virkelig å nullstilles nå før oppgradering skjer. Så hold deg gjennom denne tunge tiden nå. Så vil alt bli bedre snart skal du se..

    Måtte vi få Universal Healing framover fra våres Forfedre og Alle Kreftene, der ute som ser etter oss mens vi lever her på denne Jorden.

    Lag deg selv fin helg, der du gjør akkurat det du har lyst til. Det du føler er riktig å gjøre, det du trenger for å føle deg bedre. <3 















  • Hverdag

    En kan fake det, og face det..

    Begge deler er viktig, en trenger å velge og vrage mellom disse to, når en går gjennom livet gitt.

    Altså Face sine shit og Fake sine shit. Noen ganger trenger en å lete litt lenge for å finne håp og glede i hverdagen sin. Vi alle går gjennom shit!
    Noen ganger tar det faktisk sin tid å finne sin smil tilbake.


    Slik som min kloke lege sier, livet er så. Noen steg fram, forså noe tilbake. For så fram igjen.

    Men ja, en slik tung følelseregister har jeg ikke hatt på lang tid. Tenkte å bestille time hos legen og få sjekket jern og D-vitamin og slikt, ta en «EU godkjenning» på kroppen min rett og slett. Er du nøye med å sjekke slikt i mellom tiden?

    Jeg er ikke det, det tar hundre år før jeg drar til legen, jeg går ikke dit om det ikke ikke alvorlig. Dermed tar legen min meg på alvor. Det er deilig.


    Har nettopp hatt koselig stund med jenta mi, vi har laget middag sammen og spist med det fineste service og bestikk vi har i hus. Vi har drukket hjemmelaget saft. Vi har spilt på Alias. Spist til å med godteri på en helt vanlig tirsdag.

    Det er nå sikkert, at livet mitt har blitt mer beriket for hvert barn jeg har fått. Selvom 6 åringer er pre-tenåringer. Men da vet jeg hva jeg har i vente. Lettest av dem alle var vel Loriel i den alderen. Hun har vært den som har vært lett med å ha gjøre.

    Uskyldig lita Loriel, dem er nå uskyldig alle sammen. Men det er noe med Loriel. Det noe med dem alle sammen altså, ett eller annet. Men Loriel hvordan skal jeg forklare. Hun tenker alltid på alle andre, enn seg selv.

    Hun vil alle vell, hun vil alle godt. Det finnes ingenting vondt i henne. Hun er smart og klok og vis, kunne lese og skrive i fra da hun var 2 år. Hun er noe for seg selv.

    Gabriel er også herlig, jeg kunne lure dem alle, men han bare så på meg og sa tørt, mamma hvorfor er du lei deg? Gode herlige gutten min.

    Isabel var også herlig. Fant ei jentunge som hadde gått seg vill på 17 mai. Ga seg ikke før vi gikk bort til henne og fikk tak i folkene hennes.

    Jaja håper engang dem husker alt det gode jeg har gjort før jeg er borte i fra denne liv.


    Det blir Spennede å se hva dem blir av dem alle tenker jeg. Så lenge dem er lykkelig og har det godt, så er det viktigste.

    Det går i bølger gitt med meg, jeg er nummen. Det er ikke godt tegn, jeg har vært gjennom mye rart opp gjennom tiden. Til å ta slike tegn på alvor.

    Jeg vet jo hva som er greia mi. Jeg ønsker ikke å fortelle det noe mer. Ingen har noe med det egentlig.

    I mellom tiden vær grei med folk du treffer. Nå om høsten og vinteren er det hvert fall viktig, nå når vi går i hi og eneste som står på menyen er å overleve vinteren.

    Ta vare <3

    PS. Tusen takk til dere alle som har vist omsorg siste tiden. Det betyr mer enn dere kan tenke dere. 😭💚🍀🙏🏻

    Annonse!!! EssanteOrganics







  • Følelsetanker

    Det ble Level rett ned i kjelleren..

    Jeg som trodde det skulle bli downloads og Level Up, istedenfor ble det hukommelsestap og langt dypt sorg i sjelen level rett i slummen. Masse grums og dritt og lort som må ut. Denne gangen er jeg nok engang usikker om jeg vil overleve. Men nå er det bare begynnelsen på dagen..

    Jeg har heldigvis kjære gode Hilmar som stepper inn som far og tar overhånd. Jeg er dypt takknemlig at jeg kan bare regne med han. Han er engel rett og slett.

    Ja, du vet den følelsen, når du er alene og føler deg helt alene. Uff så grusomt. Det er ikke ofte jeg kjenner på den følelsen. Men når jeg først gjør det så hovner ansikt opp litt.

    Jaja jeg trenger å slutte med å være hard mot meg selv, men likevel det kan jo skje det beste. Men likevel..

    Jaja nye open mind bekjentskap er jo hyggelig uansett. Men likevel, jeg kjenner meg rett og slett i bunn akkurat nå. For å være helt ærlig, jeg har aldri skrevet når jeg har vært i denne tilstanden.

    Jeg lurer på om jeg våger å legge det ut når jeg har våknet til en ny dag i morgen og alt vil nok se lysere ut da.

    Det pleier å være slik, men denne gangen var dette veldig tungt asså, nok engang sitter jeg og lurer på om jeg vil overleve denne natta.

    Jeg pleier som vanlig det da, men likevel. Det er hardt å være menneske noen ganger.

    Jeg tenker, vi vet aldri hva andre måtte gå gjennom, det beste er egentlig å være snill og grei. 

    Jeg selv har ikke alltid vært snill og grei i mine tider. Men vi er nå alle i stadig endring. Så jeg er ikke der nå lenger, jeg er helt annen kvinne nå enn det jeg har vært noen gang før..

    Men akkurat nå, selvom jeg ser stadig helt nyere bilder av hvordan det vil bli.

    Så sitter jeg her, nok engang og føler jeg klarer ikke mer, altså jeg har barna som alltid gir meg styrke og håp til å gå videre. Det er derfor jeg står nå i dag. Dem har kun bare en mamma.

    Men det er tungt når en trenger å takke sine kroppsdeler for dem holder en fortsatt oppe. Føler meg liten virvelvind akkurat nå. I en kjempe stor Verden..

    Jeg skjønte hva jeg skal lære av dette her da, jeg trengte å kjenne på akkurat disse følelsene, slik jeg husker hvordan det er å være alene. Jeg trengte nettopp å kjenne på disse sterke følelsene.

    Det var jo tross alt kjempe dypt savn for meg å bo alene her hjemme.

    Men ja, plassen føles trist, jeg føler meg trist nå, hele område er laget for latter, omsorg, kjærlighet, glede, gevinst, mirakal og det som er. Hvert fall det jeg ønsker å ha fokus på.

    Jeg er for hard med meg selv, rett og slett. Men samtidig, så er jeg nødt til å stå på. Ting blir ikke gjort om jeg ikke gjør det selv.

    Men ja jeg trenger bare å gi meg selv litt tid til å være her nede i kjelleren, jeg finner nok noe fint her, som jeg kan ta med meg på vei opp igjen.

    I mellom tiden, går jeg ut og lager meg bål og jorder meg. Sender meg selv healing, drikker masse vann. Gir meg selv kjærlighet, omsorg, gi meg selv gode klemmer. Gi meg selv alt jeg trenger. Være min egen bestevenn rett og slett!

    Ja nå har jeg stått opp til ny dag, jeg må si dette var ikke slik jeg trodde uken skulle bli. Men klapp klapp meg selv på skulderen for jeg overlevde denne natta også.

    Har du noen gang følt deg så liten? At du ble helt usynlig?

    Ja sånn kan det også føles, jeg finner nok noe fint her nede tenker. Men i mellom tiden, så puster jeg meg bare gjennom dette. Dette er tungt gitt. Jeg bare poster denne jeg. Så får du der ute vær snill med mennesker på veien..

    Du vet virkelig aldri hva folk går gjennom, selvom dem smiler og er hjelpsom.

    Du skjønner, de sterkeste av oss alle, dem stopper aldri å hjelpe andre. Selvom det er mye dritt som foregår rundt en likevel…

  • Hverdag

    Jeg har ikke tid til å sløve engang

    Men ja, det hadde vært digg altså, slippe alt en har i hendene og bare nyte at en har høstferie. Men nå har jeg vært slapp en god stund føler jeg.

    Det er virkelig viktig med å holde seg i rutine. Men jammen altså det er hardt å lande. Trenger nok å komme meg en stund i Nepal eller noe så, jeg vet ikke.

    Men jeg bare trenger å si en ting, jeg er familie kvinne. Min familie betyr alt for meg. Jeg er vokst opp med stor familie rundt meg, selvom det ble minket da og ble bare oss søstre og foreldrene mine. Men ja Møblert familiekjær hjem.

    Selvom jeg har gjort stort sett opprør da, under oppveksten. Dermed forstår jeg eldste datteren min godt jeg. Jeg tenker hun kan være glad for ingen av mine søstre ble mamma hennes. *Humrer godt for meg selv*

    Men ja det er vel faser for alle i livet, jeg har da vært kalv selv. Så jeg kan ikke forvente at mine ungdommer skal elske meg noe særlig nå.

    Jeg får bare være takknemlig for den lille kontakten vi har heller.. Enn å være lei meg for å ikke få mer.

    Det er nå rart altså, noe skjer med dem etter dem blir 13. Akkurat som bombe blir utløst. Dem forandrer seg helt sånn plutselig. I fra «mamma er magisk» til mamma «hold deg unna meg»!!! Hva skjer da? Sier jeg bare..

    Men ja jeg nyter hun minste min nå for alt det er verdt. Jeg elsker hvert eneste blikk og hver gang jeg kjenner min «egoistisk» behov blir dekket. Det er så deilig å være mamma til småtroll altså. Dem er så gode og herlige.

    Dem er gode og herlige i alle alder så klart, men en periode er vel mindre sjarmerende enn det andre. Jeg har jo tross alt vært der selv. Så jeg kan ikke si stort jeg gitt..

    Det blir morsomt å se hvordan dem blir når dem blir voksen engang, dem er nå gode hele gjengen på hver sin måte så klart!

    Men ja hvor var jeg hen nå egentlig? Hmmm
    Ja det å gi seg selv lov til å ta fri.

    Altså det er heller ikke sunt, det er tegn på traume, når en hele tiden trenger å gjøre noe. Det er tegn på noe som ikke stemmer helt. En trenger å lytte mer til kroppen sin rett og slett.



    Høre litt hva den har å si. Jeg sier ikke det er enkelt i alle situasjoner.
    Vi alle kan til tider tro at vi vet på forhånd hvordan vi kunne ha reagert i visse situasjoner.

    Men sannheten er du vet ikke en shit, for å si det mildt! Ingen av oss vet hvordan vi ville ha reagert før vi opplever det selv. Uansett hva det måtte være. Vi føle med, ja så klart. Det er noe annet.

    Så lenge vi ikke har det Registert i vårt følelseregister, så har vi rett og slett ikke peiling.

    Med andre ord, ikke vær hard med deg selv, det er ikke hverdag vi er like sterke til å takle alt som kommer mot oss.

    Men å velge å bli i en komfort sone er heller ikke sunt, med komfort sone mener jeg, offerrollen. Der stakkars meg bare, altså det er lov å synes synd på seg selv i ny og ne.

    Vi alle kan være store babyer til tider. Og det er nå bare godt å få gråtet ut slike ego tårer. Det er forresten da ansiktet mitt hovner opp og jeg ser merkelig ut..

    Men ja det er nå så..


    For å si det slik, vi alle går vel innom de aller fleste av rollene, før vi finner ut hva som funket best for oss. Hvor vi ønsker å være i dette livet.

    Noen stopper bare opp etter en periode studie. Er trofast i jobben sin. Holder ut i hundre år.
    Men så har vi noen som elsker å studere. Studerer hele livet sitt og blir noe skikkelig viktig. Også har vi dem som ikke finner fotfeste, har vært innom det meste før. Vil bare oppleve ting for så gå annen vei videre.. Altså slik som meg selv..

    For å si det slik, jeg liker denne oppturen mye bedre. Jeg liker dette mye bedre. 

    Selvom jeg føler liten noen ganger og vil føle meg trygg i armene til en.. Men det er nå så..



    Det å sitte her jeg gjør nå, og se tilbake på sitt liv. Det er da en skjønner for seg selv om hvorfor ting måtte bli slik som dem ble, alt en trenger å oppleve.

    Alt en trenger å finne seg i. Siste årene har vært så rar, ingenting hang i sammen, før nå så klart.
    Nå skjønner jeg mer og mer om hva som egentlig skjedde med meg da.

    Vi mennesker altså, så mye som er koblet sammen. Også går vi rundt i halen vår og prøver å finne svarene, utenfor oss selv.

    De periodene i livet mitt, der jeg har virkelig følt meg ute av kontakt med meg selv. Det er da jeg har hele tiden stolt mer på andre og annet som er utenfor meg selv. Enn å ha tillit til meg selv.

    Til mine egne evner, til min egen stemme. Men ja noen dager er igjen vanskeligere enn andre. Ingen er alltid på topp. Dem som sier at dem er alltid på topp. Så kan jeg si, good for you then.

    Men vanligvis oss andre dødelige mennesker har opp og ned turer. Alt er Ying og Yang, det er balanse i alt. Om det hadde ikke vært for nedturene, så hadde vi heller ikke lært oss takknemlighet.

    Da hadde vi heller ikke lært oss å bli ydmyk, og skjønne hvor liten vi egentlig er. Hvor lite kontroll vi har egentlig over alt som er.

    For så der i fra finne styrken i oss selv. Finne mot til å være oss selv, mot til å gjøre det som føles riktig i vårt hjerte!



    Det betyr ikke at en er ego, bare for en vil starte med seg selv. Tvert imot, det er da en lærer seg å bli oppmerksom på andre. Når en blir mer oppmerksom over seg selv og sine behov.

    Men ja noen av oss er født med «omsorg»antenner. Så vi ser lettere andre som ikke har det bra.

    Men ja hvor var jeg egentlig? Du skjønner jeg tok en pause her nå, så jeg ramlet ut av alt jeg har tenkt og skrevet. Jeg kan ikke akkurat ta det bort og begynne helt forfra.

    Nei jeg orker ikke alltid å lese alt tilbake, det gjør jeg til sist. Nå er det så pass sent, så jeg orker ikke å lese alt mer enn nødvendig..

    oioi dette ble dagbok, jaja nå har du noe å lese på mens du ligger der og kjeder deg. Så jeg synes det er bare koselig at akkurat du er innom og bruker din tid her hos meg.

    Kanskje det er derfor folk liker å komme tilbake, jeg skriver så personlig. Men jeg synes det er hyggeligere jeg da.

    Åh jeg har begynt å bli sulten på kvelden, det er ikke helt bra altså. Føler hele systemet mitt ble bare tull etter ett par dager borte.

    Men ja, har ikke hatt så mye behov for mye mat heller. Det ble voldsomt med mat, 2 døgn med buffe morgen til kveld. Men ja det var nå digg da. Selvom jeg føler meg fortsatt mett. Hvert fall på dagtid gitt..




    Jeg føler jeg har enda ikke kommet meg etter to dager på drikke og spisetur. Det er gift for healere og drikke alkohol. Men jeg drikker så sjeldent, så når jeg først drikker. Så koser jeg meg med god samvittighet.

    Men kroppen min har det ikke bra i hele tatt, nå har jeg tygget på mine enzymer søte små piller. Dem funker det er nå sikkert og vist! Deilig å slippe å gå rundt med å være oppblåst i magen.

    Men ja jeg har trengt å faste og samtidig har jeg vært sulten på kveldene. Ja hele rutinen min har snudd seg. Så jeg trenger en Level up rett og slett.

    Jeg tar det som det kommer jeg da, ønsker ikke å legge noe press på meg selv. Men heller mer fokusert enn tåkete blikk.

    Jeg har egentlig lyst å skrive bøker, jeg kjenner det er bra dette å blogge. Men samtidig tenker jeg etter nyttår, kanskje mot våren at jeg blogger i ny og ne og har full fokus på bøker.

    Jeg tenker jeg har jo lyst å komme meg videre, og blogg er jo morsomt. Men det blir ikke mye penger i kassen av å få prøve ting og tang heller.

    Men ja ikke at jeg har tatt i mot så mye slikt da. Men likevel, vi får se hva det blir. Jeg tar alt slik som det kommer. Rett og slett Flow…



    Akkurat nå siste dagene har det vært veldig opp og ned. Men ikke slik som før ned. Bare menneskelig behov ned..

    Jaja vakre nydelige sjel. Vi sees nå plutselig igjen, jeg har lyst å lytte jeg. Føler jeg har tenkt og snakket så mye… men dette sier jeg nesten hverdag omtrent. Så det er ikke noe nytt dette gitt

    Fantastiske fine deg, lag deg selv noen deilige later dager. Du fortjener å kjenne på roen og kjenne at du er trygg akkurat der du er i livet.

    Stor god bamseklem akkurat til deg du vakre rare menneske, måtte alt godt du trenge dale ned til deg.. <3


    ___Tuddelidu___




  • Følelsetanker

    Godt å være hjemme asså

    Trenger vist ikke mange dagene bort hjemme i fra, til det går opp for meg. Hvor velsignet vi er.. Å kunne bo her ute i skogen, og hente seg inn igjen, jeg trenger alltid en ferie etter jeg har vært på ferie. Hva med deg?

    Så det er helt nydelig å bo slik som jeg bor, langt borte, men likevel nærme nok naboer, fantastiske naboer så klart! Men ja jeg vil likevel plante noe gigantiske busker foran porten. Jeg liker ikke det er åpent der..

    Jeg tenker at alt faller på plass mer og mer etterhvert, denne plassen har ikke stått tomt i all evighet for så bli «min»,(jeg låner mens jeg puster i denne verden), forså skal jeg komme så langt, forså bare komme så langt? Nei vet du hva! Det henger ikke på grep.

    Jeg tenker Reisen fortsetter videre. Så hva tenker du? Våger du å ta på deg sikkerhetsbelte nok engang og ri med? *Mustang, baby, Mustang*Brooom brom* ;p

    Men kanskje litt mer tryggere grunn denne gangen, så klart. Litt mer bakkekontakt nivå så klart. En blir tross alt klokere også på veien..

    En kan ikke gjøre samme greie mangt ganger og forvente forskjellige resultat! Så det er viktig å lære ting mens en er her og lever..

    Jeg tenker egentlig i bunn og grunn, så er ingenting annet egentlig noe særlig viktig, enn menneskekontakt vi skaper her i denne reisen sammen.. For du skjønner FOREVER IS FUCKING LONG TIME, hvis en ikke skaper noe menneskekontakt mens en puster her..

    Så kan en velge selv da, om en vil skape Shallow tilknytninger, eller gå dypere i seg selv. Forså finne en dypere mening med en annen sjels møte en møter her i denne reisen.

    Noen ganger har en ikke valg, for jo mer en leker struts, jo mer faller livet ditt i fra hverandre.

    Det går så galt, at du tilslutt har ikke annet valg enn å holde kjeft! Og lytte godt etter, hva er dypere mening med det hele! Hva er det du skal lære nå..

    Så klart en har lov å banne og spør hvorfor, men en kommer jo ingen vei med å stille seg bare hvorfor heller..

    Når en lytter så risikerer en faktisk at en lærer noe nytt. Så jeg har stadig planer om å lytte bedre. Jeg Elsker å prate, men ja er stadig i utvikling likevel..

    Men ja hvor var jeg egentlig hen?


    Noen ganger er vi så hard med oss selv at vi selv glemmer alt det gode vi gjør for alle rundt oss. 

    Det å gi seg selv lov til å bare være. Være god nok, bra nok som en er. Være i harmoni med seg selv. Altså bare de øyeblikkene der du bare føler deg i ett med pusten og alt som er.

    Det er helt nydelig synes jeg da..

    Er det flere som føler seg ganske så åpen kanal nå for tiden? Det har vært ganske så stille lenge nå. Så kanskje det blir haug av downloads om etter en tid nå. Det virker hvert fall slik.

    Men ja når jeg først snakker om det, jeg stod opp etter en drøm. Jeg husket drømmen, det ble printet i skallen. Da er det ikke lenger en drøm. Da er det en beskjed gitt. Symbolsk helt klart, det å ble vist universet, himmelen, og det ble kalt for ALT mulig og kortet ned til «det som måtte gjøre ditt hjerte glad»-

    Men jeg velger å kalle det Kilden for øyeblikk. For meg er dette helt nytt bildet vist. Så jeg trenger å tygge på det selv. Men ja uansett, også var det haug og gammelt rot og skit, som var i første vrake bilen jeg hadde. En hvit Ford Mondeo. jeg pakket så mye av alt mulig rart i store svarte sekker, og brant dem opp i en sånn kjempe stor søppel brenning maskin langt borte i ukjent land.

    Fantastisk drøm, ikke sant! :-))

    Det har vært intense dager, jeg er så glad for internett og alle dere som poster om hvordan planeter fungerer. Det er nå godt å vite hva som er grunnen til en føler som en gjør.

    Alt er tross alt energi, vi er energi. VI/ALT er tross alt koblet sammen.. Dermed påvirker alt og alle hverandre på godt og vondt..

    Men ja det er nå min mening, du får ta det som føles rett i ditt hjerte. Det som ikke føles rett det får du bare riste av deg.

    Jeg tenker vi kan ikke være enig med alle. Det er nå så. Vi har alle hvert vårt sterke meninger om visse ting og tang.



    Åh jeg trenger å fortelle om, denne gangen rakk jeg salget på EssanteOrganis Har fått så masse digg. Jeg elsker sjampoen der i fra. Håret mitt trengte noen måneder på seg til å bli i hele tatt hår igjen.

    Det er ikke lett å finne en produkt en kan stole 100% på er helt økologisk. Så jeg er glad for jeg har funnet en plass jeg kan ha tillit til deres produkter og dem selv!

    Jeg kjøpte mascara og eyeliner. Jeg ble rett og slett helt forelsket i mascaraen, jeg har ikke funnet til nå en slik økologisk mascara! Så jeg er nå i himmelen. Jeg har for det meste gått uten nå i lang tid. Fordi jeg hadde gitt opp å finne en ordentlig økologisk mascara! Så weeee…

    Virker som den gir både fuktighet, volum, lengde og samtidig super myk på vippene. Suveren rett og slett!

    Ja jeg vet det koster litt, men som brand medlem så får du 30% rabatt og pluss til haug av andre goder

    Til neste gang vakre sjel, skap deg selv smilende dager. Vær god med deg selv og andre..

    ___Tuddelidu___

    ANONNSE!! ESSANTEORGANICS











  • Hverdag

    Gynger enda jeg..

    Det er noe med å være på båttur, en står ikke helt stille føles det som når en har kommet seg på land igjen lenge etterpå!

    Det tar litt tid å omstille seg at en ikke gynger lenger, rart altså hjernen vår. Hvordan den legger seg til vane så kjapt.

    Men jammen var det deilig og digg å ta seg fri å være Healer, fri fra hus og hjem og alt annet. Bare kose seg med deilig selskap, god mat og drikke. Det heter kanskje Shopping og Champagne, men jeg er ikke glad i Champagne, får så vondt i magen av det.



    Men Cocktails altså, det er digg asså. Farlig godt kan jeg bare si. Men jeg er lita kvinne tåler ikke stort gitt. Men det er ikke prat om å bli full heller, det var nå lenge siden jeg var kalv gitt. Det holder lenge nok å bli god brisen.

    Så mange hyggelig ansatte der altså, fantastisk crew rett og slett. Mennesker ombord, blir nesten som stor familie etter andre dagen. Noen blir vist venner for livet. Min kjære søster har jo hatt sin venn der i ca 15 år tror jeg det var.




    Det var ei kvinne som jobbet der, hun var vist 71 år. Kjempe forbildet. Måtte hun være alltid i god helse, velsignet og i så godt humør. Haug av velsignelser til hele gjengen. En trenger virkelig være glad i jobben sin for å kunne gi en slik service til så mange der ute.

    Jeg har ikke slik tålmodighet, jeg hadde nok skremt endel kunder tenker jeg. Bare med sannhetsord om orden og slikt så klart. Det hadde nok blitt endel morsom historier så klart. Men ja nei, slik energisk kapasitet er jeg ikke velsignet med gitt.

    En kan da ikke være alt har jeg slått meg til ro med. Det er nå godt å kjenne det synes jeg. Vi alle beundrer vel hverandre for ett eller annet. Hatere er jo hemmelig beundere egentlig, men dem våger ikke helt å innrømme for seg selv at dem beundrer ett eller annet..

    Så ikke ta det tungt om du har hatere, det er bare bra det!

    Tilbake til turen da, en får virkelig lyst å dra tilbake igjen. Lojale ansatte gitt, jeg elsker mennesker som smiler når en får øyekontakt med. Jeg er slik selv, så det er så koselig å dele smil med hverandre. fylle opp koppen sin med sjels møter rett og slett.

    Og de fantatiske klovnene da, Nanny og Danny. Alt dem gjorde for barna skulle være glad. Min kjære søster kan jo være klovn på sin måte, barna er så glad i henne. Hun kan det å få dem til å smile og le. Det skal hun ha!

    Alle barna mine har alltid vært glad i sine tanter. Dem elsket å overnatte hos tantene sine.

    Jeg er så stolt av min kjære søster, selvom med alle smertene hun har, så holder hun for det meste humøret alltid oppe. Jeg aner ikke hvordan hun takler kroppslig smerter. Det er ikke min greie i hele tatt altså.

    Jeg kan falle psykisk hundre ganger, stå opp igjen 110 ganger. Men kroppslig greier altså. Der er jeg vist en mann.



    Uansett det var jo høstferie, mange med barn gitt. Men det var koselig å være ombord igjen. Sist jeg var der, var med min Loriel i 2014. Hun var så stolt av å reise alene med mamma, husker jeg.

    Jeg har mimret mye om henne og de andre barna i denne turen, dem er alltid med meg uansett hvor enn jeg er, i hjerte mitt er dem alltid trygg. En mor tenker nok på barna sine mer enn barna kan noen gang tenke seg. Uansett om dem er med eller ikke. 

    Jeg forstår mamma min mer og mer nå jo eldre jeg blir. Jo mer redd blir jeg for å miste henne. Hver gang jeg tenker tanken på hun kan plutselig bli borte i fra meg. Så sender jeg både henne og faren min healing her i fra til månen.

    Gleder meg til å ta med alle jeg har i hjerte med meg på tur engang. Det hadde vært koselig å reist stor gjeng engang..

    Men damn så deilig altså, å bare ta seg fri fra alt som er. Bare kose seg, med fantastisk selskap og masse deilig mat og drikke. Null stress, alle gjør som dem vil. Fantastisk opplevelse.

    Selvom jeg var helt skjelven andre dagen, jeg skalv hele veien til og fra kjøpesentere. Søsteren min så på hendene mine, og sa tørt, kanskje det er best du drar tilbake og sover litt. Så etter halvtime i Kiel var det tilbake til båten og for å slappe av før jeg og AD dro på Aqualand sammen.  

    Men ja, jeg har nok endel greier ja. Er så takknemlig at AD trenger like mye avstand og slikt hun også. Vi begge forstår hverandre. Men hun og storebror Gabriel er vist mye verre enn meg og Loriel. Med tanke på dem to er Kreps og vi to er Fisk.

    Så dem kan det å føle og såre seg selv for så synes den andre er slem. AD minner meg så om storebror på mange områder. Bare skikkelig dame versjon så klart. Hun minner meg egentlig om dem alle. Hun har tatt noe i fra dem alle.

    Å herregud nå har det gått, 5 timer på land. Enda gynger jeg fram og tilbake, sånn inni mellom ja

    Det er så deilig å reise med store søsteren min synes jeg. Det er aldri mas om vi skal gjøre ting sammen og planlegge store ting og bli enig om alt mulig rart. Vi tar det bare slik som kommer. Gjør som vi vil og har lyst til.

    Alle tre er like fantastiske på hver sin måte så klart. Jeg er heldig jeg.

    Livet altså, jeg trengte virkelig å komme meg vekk. Men nå har jeg sosialisert meg nok for resten måned. Det å være innelåst med flere tusen mennesker i ett par dager! Det gjør noe med en.

    Helt utrolig dere som har dette som yrke og kan holde ut i så mange timer i strekk! Men ja dem får nesten Nordsjø lønninger, så jeg tror kanskje jeg hadde også smilt ekstra med å fått slike lønnings slipp. haha 

    Men ja vell fortjent hvert eneste krone dem får alle. Fantastisk crew, hele gjengen! Å føle seg trygg i en båt, selvom en kjenner på skrekken. Det skal en fantastisk bemanning til for å kunne gi en slik opplevelse!



    Jeg kan ikke si jeg har vært helt meg selv, men samtidig meg selv. En trenger virkelig å lukke seg, men samtidig være åpen, for så ikke ta imot andre sine energier. En skal virkelig ikke la seg bli preget av mennesker der som trenger healing, og det er MANGE.

    Men utenom å være healer, er jeg alt annet og er kjempe stolt tante til så mange der ute.

    Jeg er jo den kule tanten så klart, så jeg ble som vanlig adoptert som tante til flere. Ett par av dem varte ikke tante forholdet vårt foreløpig så lenge gitt,  hun kastet sneipen sin ut i havet, så der ble vårt familieforhold brått slutt! Men kjæresten hennes han røykte ikke engang. Dem var nå nydelig par.

    Søt var dem begge to, så det er trist om familieforhold vårt, skal ta så brått slutt for resten av vårt tid. Bare å sende tante en melding altså. Og håper til neste gang jenta mi, du har sluttet med å kaste søppel ute i naturen!


    Borte er bra altså, men hjemme er best, eller hva? Jeg kjenner meg humble altså, å komme tilbake huset og føle meg så velsignet. Med alle disse gode menneske møtene, mennesker som åpner seg opp for deg.



    Det er helt utrolig altså, alle de historiene en hører som healer. Jeg er humble for så mange som viser tillit. Men ja jeg er stolt av meg selv. Hudkontakt-sugen til tusen var jeg. Men ja jeg holdt min energi hellig gitt. 

    Det er viktig altså, å beskytte seg selv og sin energi, hvert fall når det er så mange mennesker rundt en. Ikke ta unødvendig på fremmede mennesker. Og ikke la parasitter sitte igjen i aura sin.


    Men ja, det er digg å være hjemme igjen altså, i går fant jeg ikke roen helt kjente jeg. Jeg var ferdig spist, ferdig drukket, ferdig alt. La meg tidlig, stod opp igjen midt på natta. En føler seg ganske så låst i lugar det er nå sikkert! Så jeg kjenner det blir godt å få landet litt. Vi allerede brukt opp varmet vannet i hus. Men det blir nok flere dusj etter hvert tenker jeg. 

    Det er så deilig tid nå, ute er det kaldt, en kan bare legge seg i badekar og varme seg. Men ja jeg trenger å bytte på vedovn. Så om noen plutselig føler seg kallet til å komme og hjelpe meg, før om ca 3 uker. Så blir jeg svært så takknemlig..



    Det føltes godt å komme hjem til ryddig hus. Så jeg skal ikke gjøre stort enn å landet. Du tusen hjertelig takk for du er innom her nå og leser. Jeg setter stor pris på akkurat deg.

    Smil kjære vakre sjel, smil uansett om livet suger. Du skjønner, når du smiler og er takknemlig. Så tiltrekker du deg mer til å være takknemlig for.

    Husk du er magnet for alt du sender ut. Send ut SIKKERHET. STYRKE. Humble. Kind. KJÆRLIGHET. HEALING. TILGIVELSE. MIRAKEL & Alt annet som måtte være ditt hjerteØnske.

    Du vakre fine sjel der ute. Du er Unik. Du er verdifull. Du er fantastisk! Ingen er feilfri. Vær stolt av deg selv, for du er her du står i dag. Du står på bena og holder ut!

    Du vet universet elsker Sta mennesker. Dem som ikke gir opp, dem som går i bunnen og finner skatten, forså tar nydelig deilig hopp framover.

    Og jada, det går alltid litt framover og bakover og slikt, men livet er bare slik som det er. Det er rett og slett balanse. Ying og Yang. Ting skjer alltid rundt oss. Som er utenfor vårt kontroll.



    Vi mennesker trenger bare å gi oss selv lov å kjenne på følelser. Gode og dårlige. Det er slik vi vokser. Gi oss selv selv lov til å åpne hjerte vårt. Til å ta imot og gi. Glede oss selv og andre.

    Jeg har ikke kommet hit for å gjøre livet surt for meg selv og andre. Jeg har kommet hit for å dele Glede. Dele Smil. Dele Velsignelser, dele Kjærlighet. Dele det som er med mennesker rundt meg. Med mennesker som jeg kjenner en slags familier forhold med her på Jorden, mens jeg nok engang lever for denne gangen..

    Lag deg selv deilig høstferie tid. Så sees vi plutselig igjen.

    ANONNSE! SER FRAM TIL HYGGELIGERE ETTER MÅLTIDER. MED ESSANTEORGANICS SÅ KLART!!